Dresden Neumarkt
Dresden Neumarkt

Hvordan redde arkitekturen?

Byutvikling er et samfunnsområde der verden er gått tilbake de siste 100 årene. Vi trenger en ny generasjon utbyggere med en annen innstilling til stedsutvikling.

Publisert   Sist oppdatert

Det er i prinsippet positivt at politikere og utbyggere i Norge nå ønsker å gå fra etterkrigstidens bilbaserte, spredte bebyggelse til en tettere bystruktur. Det kan redusere transportbehovet og skape mer levende og inkluderende lokalsamfunn, med ulike tilbud innen gangavstand. Men det avgjørende er måten fortettingen skjer på. I dag ser vi overalt i landet at det planlegges kompakte drabantbyer og næringsparker, ikke sammensatte bydeler og tettsteder. Blokker og høyhus slik vi kjenner dem fra 60- og 70-tallets drabantbyer plasseres tettere enn i forstedene, men uten urbane kvaliteter og en estetikk som kan skape attraktive, levende nærmiljøer. 

Utbyggerne og arkitektene tar med seg inn i byen frittstående bygningstyper og modernistisk arkitektur som ble utviklet i forrige århundre, en epoke da Europas byer ble ansett som foreldede og bilismen satte premisser for byggevirksomheten. De tett plasserte blokkene skaper en knugende stedsopplevelse, og det blir ikke rom for en finmasket funksjonsblanding.

På 1800-tallet ble byer skapt for fotgjengere og hester, i dag skal nye bydeler primært betjene fotgjengere og syklister. Byform, skala og estetikk kan med fordel være omtrent den samme.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her