Hvor er sansen for skjønnhet blitt av?

Vi reiser på ferie til vakre steder i Europa der kulturen er bevart i murer, brosten, buer, kupler, tårn og fasader. Men her hjemme har vi sluttet å tenke estetisk om våre omgivelser.

Publisert   Sist oppdatert

A thing of beauty is a joy forever, skrev poeten og  skjønnhetsdyrkeren  John Keats. Men hvor er sansen for skjønnhet blitt av?

Jeg går forbi ruinene av gamle Ruseløkka skole, som ble revet til tross protester. Jeg skuer utover glass- og betongørkenen som engang var det gamle Vika. Victoria terrasse, med sine kupler og tårn, ble heldigvis ikke meiet ned av jernkulene og bulldosere en gang i sekstiårene, da det engelske kvartal møtte sin skjebne. Men buegangene under måtte vike, og ble erstattet av en uskjønn langstrakt betong og glasskasse som overhodet ikke harmonerte med fasadene over. Trenger vi skjønnhet rundt oss? Eller er det en ting bare noen eksentriske estetikere er opptatt av?

Kontrasten til Ruseløkkas skjebne finner jeg på den andre siden av Europakartet, i den vesle byen Sabbioneta i Lombardia-distriktet. En liten by som ble anlagt slik den er i dag på 1500-tallet, men hvor det meste er bevart.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her