SPALTIST

Satt på spissen kan det stilles spørsmål om hva som ligger bak dette voldsomme engasjementet for å bevare bokstavelig talt en blokk av betong, en grå mastodont over en trafikkmaskin, med en naiv «barnetegning» på den ene veggen, skriver Ivar Bu Larssen.

Y-blokka og kulturelle barbarer

Bevaring av Y-blokka handler om mer enn verdsetting av brutalistisk betongarkitektur. Den er et kulturelt symbol på den gode og opphøyde smak, at en vet å verdsette det som for andre kan fremtre som stygt, grått og kjedelig.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke ble det klart at Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening går til sak mot staten for å få omgjort vedtaket om riving av Y-blokka i regjeringskvartalet.

Dette er foreløpig siste kapitlet i sagaen «kampen om Y-blokka», som startet med Solberg-regjeringens vedtak om å rive blokka i 2014, av sikkerhetsmessige årsaker. Fagmiljøene knyttet til kunst og arkitektur har protestert høylytt, med støtte fra fortidsminneforeningen og riksantikvaren.

Protestene mot riving av Y-blokka har også vekket et stort engasjement som går utover de profesjonelle miljøene, og det har blitt holdt flere støttemarkeringer og demonstrasjoner, sist med en protestkonsert 13. februar med medvirkning av sentrale kulturaktører.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS