Farvel, funksjonalisme

Med ønsket om et svensk folkehjem ble funksjonalismen nærmest gjort til arkitektonisk statsideologi i Sverige på 1930-tallet. Mange tiår senere kan det se ut til at jerngrepet om arkitekturen nå endelig er i ferd med å glippe.

Publisert

Sverige ble lenge betraktet som den modernistiske, eller funksjonalistiske, arkitekturens fyrtårn. Sverige gikk lengre enn kanskje noe annet land når det gjaldt modernisering, og dette skulle gjenspeiles i de bygde områdene. Selv flere tiår etter at funksjonalismen sluttet å være nyskapende eller relevant som stil, har ideologien beholdt sitt jerngrep om den svenske arkitekturen. Men de siste årene har dette begynt å forandre seg.

Etter andre verdenskrig, da store deler av Europa sørget over de historiske bykjernene som var bombet sønder og sammen, lot svenskene store deler av sine indre bykjerner rives for å gi plass til det nye. Men selv om mange i dag sørger over de byområdene som ble ofret, fremfor alt på 1960-tallet, har ingen tilnyktring forekommet innen arkitekt- og byutviklingsmiljøet. Det pågår fremdeles en rivningsbølge i de svenske storbyene, og det som bygges i dag ligner mer på 1960-tallets mislykkede og masseproduserte arkitektur enn de epoker og stiler som allmennheten setter pris på, enten vi baserer oss på meningsmålingene som er gjort eller hva folk er villige til å betale for.

Folkehjemmet

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her