NYHET

Opprørsgeneral Audun Engh vil utfordre modernismes hegemoni innen arkitekturfaget

– Arkitekturopprøret er verken dogmatisk eller reaksjonært

Opprørsgeneral Audun Engh mener arkitekturopprørets kritikere forsøker å utdefinere dem ved å fremstille opprøret som kun opptatt av stil. – Det vi tar til orde for, er mangfold, toleranse og valgfrihet innen arkitektoniske stiluttrykk, sier han.

Publisert Sist oppdatert

I et intervju til Minerva i forrige uke tok arkitekt Ulf Grønvold et oppgjør med det han omtalte som dogmatiske kritikere av modernistisk arkitektur. «Arkitekturopprørets før-og-etter-bilder skal vise at rivning av eldre bygninger alltid fører til ‘styggedom’, og så enkelt er det ikke», uttalte Grønvold.

Grønvold fremhevet flere eksempler på vellykket modernistisk arkitektur, som for eksempel Operaen og Norsk Hydros høyhus, tegnet av Erling Viksjø.

Han mener derfor i stedet at problemene med dagens utvikling i hovedsak skyldes utbyggerne som er mer styrt av «grådighet enn kjærlighet til vakrere og mer tjenlige bymiljøer», og at det er «naivt å tro at problemet med dagens utbyggerstyrte byutvikling er at det bygges i gal stil».

Ønsker seg større mangfold i arkitekturen

Denne tilnærmingen er imidlertid ikke Audun Engh, som er en av lederskikkelsene bak det gryende arkitekturopprøret, helt enig i.

– Vårt opprør er verken reaksjonært eller dogmatisk, starter Engh med å forklare.

– Det vi tar til orde for, er mangfold, toleranse og valgfrihet innen arkitektoniske stiluttrykk. Det bør også gjøres plass for de tradisjonelle stilartene, legger han til.

Dette synet mener Engh er mye mer tilpasset det moderne samfunnets verdier, enn det han omtaler som en dogmatisme innen arkitekturfaget, der kun modernistisk arkitektur regnes som gyldig samtidsarkitektur.

– Jeg vil kalle det en autoritær tenkning og et alvorlig unntak fra vårt liberale samfunns vektlegging av mangfold, inkludering og valgfrihet, sier Engh og tilføyer at både han og andre medlemmer av arkitekturopprøret også verdsetter gode modernistiske bygninger.

Han mener arkitekturopprørets kritikere forsøker å utdefinere dem ved å fremstille opprøret som kun opptatt av stil.

– En del arkitekter hevder i debatten at stil er uvesentlig, men samtidig mener de at kun modernisme er en gyldig stilart. Derfor ønsker de ikke en debatt der modernismens hegemoni utfordres. Det er den ensrettingen vi protesterer mot. Det er ikke kun modernisme som er av vår tid. Det er en umoderne holdning, vår tid handler om mangfold. Det er mangfold og valgfrihet som er det moderne. Alle stilarter som benyttes i nybygg er å anse som moderne samtidsarkitektur, sier Engh.

– Men deres suksess på sosiale medier handler vel også mye om at dere deler før- og etterbilder der bygg i tradisjonelle stilarter er revet til fordel for modernistiske bygg. Det er vel ikke så rart at dere da oppfattes som et opprør kun til fordel for klassisk arkitektur?

– Det er to typer bilder vi deler. Det ene handler om å vise unge mennesker hvilke bygninger vi har mistet, for å skape en bevissthet rundt dette. Det andre vi fremviser, er bilder der modernistisk arkitektur er ombygget eller revet og erstattet av bygninger i klassisk stil, for å vise at dette også er mulig, svarer Engh.

– Så dere er ikke motstandere av all modernistisk arkitektur?

– Nei, modernismen må få lov til å konkurrere om folks oppslutning, på lik linje med andre stilarter. Men det bør ikke være opp til kun arkitekter og utbyggere å bestemme valget av arkitektur. Det bør komme nye planprosesser med bedre medvirkning, slik at befolkningen som skal leve med byggene også tas med på laget, svarer Engh.

Utbyggere snylter på velfungerende byområder

Derfor fremhever Engh særlig to grep han mener er nødvendig for å få til en endring i byutviklingen:

– Det første er at vi må reformere arkitektutdanningen, slik at vi kan få frem en ny generasjon arkitekter som behersker og er åpne for flere stilarter enn modernismen.

Det andre punktet handler om å legge til rette for en ny byutviklingspolitikk der utbyggerne får mindre makt til å utforme prosjektene slik som de vil:

– Byplanleggingen må styres av kommunene, med reell lokal medbestemmelse for befolkningen, også i valg av arkitektur. Byplaner bør lages for å skape attraktive nærmiljøer, ikke for å tjene så mye som mulig. I dag er mye av byplanleggingen delegert til private utbyggere, som har maksimal profitt fra sin egen tomt som hoveddrivkraft, sier han.

Engh mener mange av dagens utbyggere har lagt seg til en praksis der de snylter på den allerede eksisterende og vellykkede bebyggelsen, når de bygger i en annen stilart og med lavere kvalitet enn strøket byggene oppføres i.

– I salgsbrosjyrer for nybygg kan vi ofte se at utbygger fremhever den tradisjonelle byggestilen i nabolaget, med bilder av gamle hus som representerer strøkets egenart. Så oppfører de selv noe helt annet. Denne snyltingen vil til slutt ødelegge nærmiljøene der utbyggerne får ta seg til rette. Derfor må vi få på plass mekanismer som sikrer at de som bor i området også får et ord med i laget om hva som bygges, avslutter han.

Powered by Labrador CMS