Hvordan kunne en konservativ utenrikspolitikk se ut?

Norsk utenrikspolitikk er kostbar og overambisiøs, og bør reformeres med grunnlag i politisk realisme.

Publisert   Sist oppdatert

Den norske debatten omkring mål og midler i utenrikspolitikken er preget av en grad av vanetenkning, i den forstand at alternativet til dagens politikk antas å være ytterliggående. Dette er underlig, siden norsk utenrikspolitikk i sin nåværende inkarnasjon er ytterliggående: Den norske utenrikstjenesten er overdimensjonert sammenlignet med land på vår størrelse.

Dersom vi legger sammen summene som årlig brukes på ulike former for drift og bistand, er utenrikspolitikken også uvanlig kostbar. Norges ambisjoner internasjonalt minner også mer om hva man ville vente fra en systemdefinerende stormakt, enn en småstat.

Alt dette bidrar til å gi Norge en utenrikspolitisk merkevare som har bred støtte i befolkningen og bidrar til å gi Norge en høy utenrikspolitisk profil som anses som gagnlig.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her