Påstand mot påstand

Vi skal ikke stole blindt på vestlige myndigheter. Men det innebærer ikke å behandle russisk propaganda som troverdig.

Publisert   Sist oppdatert

Hvordan skal vestlige medier forholde seg til russisk propaganda? Problemstillingen dukker opp stadig oftere, nå i dekningen av det siste giftangrepet i Syria, for kort tid siden gjennom det russiske attentatet i Salisbury.

På den ene siden er det opplagt at pressen ikke kan ta alle påstander fra vestlige regjeringer for god fisk. Vi vet, med påstandene om masseødeleggelsesvåpen i Irak som stjerneeksemplet, at de kan være feilaktige.

Helst bør det legges frem bevis som utenforstående kan vurdere. Men dette er ofte vanskelig, både på grunn av manglende tilgang i krigsområder som Syria, og fordi vestlige myndigheter har legitime behov for å holde sine etterretnings-kilder eller -metoder hemmelig. Det kan også ta lang tid å frembringe utvetydige bevis.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her