Politikk

Slik svikter asylkontrollen

Avdelingsdirektør Hanne Jendal i Utlendingsdirektoratet.

Bilde: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Del 3: Utlendingsdirektoratet innrømmer at systemet har klare mangler.

Flyktningebølgen i 2015 la seg ganske raskt da de fleste europeiske land skjerpet grensekontrollen og Tyrkia gjorde det vanskeligere å ta seg til Hellas.

Men svakhetene i systemet som skal avklare hvilke av flyktningene som kommer til Norge som har krav på beskyttelse, består. Arbeidet blir desto vanskeligere av at opptil 95 prosent av asylsøkerne som kommer til Norge, mangler ID-papirer fra hjemlandet.

 Det medfører et krevende detektivarbeid fra vår side, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i Utlendingsdirektoratets (UDI) asylenhet til Minerva.

Jendal har arbeidet i direktoratet i ti år. Tidligere var hun i Utlendingsnemnda (UNE), der UDIs avslag som regel havner fordi asylsøkerne anker.

Detektivarbeidet lykkes noen ganger: I desember avsa Borgarting lagmannsrett en dom der en jordansk familie på sju fikk avvist sin anke etter at myndighetene slo fast at de ikke var statsløse palestinere, slik moren hevdet da de kom til Norge.

I dommen heter det imidlertid at rundt 2000 jordanere har forsøkt å få beskyttelse i Norge på denne måten, og Politiets utlendingsenhet (PU) opplyser til Minerva at 450 av dem lyktes. Men arbeidet med å tilbakekalle oppholdstillatelsen, tar gjerne flere år.

Høyesterett har satt terskelen lavt

Lagmannsretten angir i tillegg, med UNE som kilde, at «noen tusen» somaliere fikk beskyttelse enda de ikke kom fra landet Somalia, slik de hevdet, men fra naboland.

Det kan dreie seg om mange tusen nye nordmenn som ikke skulle hatt asyl. Enda flere når man regner med senere familiegjenforeninger. De er ikke engang fra landet de oppga.

Mellom 80 og 95 prosent kommer til Norge uten ID-dokumenter, forteller Jendal. Hun går ikke god for tallene som er oppgitt i dommen fra lagmannsretten, men sier at politiet nå etterforsker flere miljøer for å avdekke juks med bakgrunn.

 At så mange kommer uten dokumenter, gjør jobben for utlendingsforvaltningen veldig krevende.

– Har systemet så store mangler at vi må regne med at folk jukser seg inn i Norge? Og hva er gjort for å løse problemet?

 At så mange kommer uten dokumenter, gjør jobben for utlendingsforvaltningen veldig krevende. Vi har noen metoder, blant annet språktester, verifiseringer og kontroll gjennom asylintervjuene. Men de er ikke sikre. Det kan være etniske somaliere som ikke har bodd i Somalia, men snakker språket og oppgir en klanhistorie som kan virke troverdig.

Asylintervjuet, som kan ta en hel dag, er til for at UDI skal kunne vurdere søkerens opplysninger, legger hun til.

Krav til asyl

  • Asylforvaltningens krav til sannsynlighet:
  • Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig. Asylsøkerens generelle troverdighet er et relevant moment som skal tas i betraktning. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er riktig. I den forbindelse må konsekvensene av en eventuell uriktig avgjørelse i asylsøkerens disfavør vurderes. Jo alvorligere konsekvensene fortoner seg, jo mindre skal det til for å gi vedkommende beskyttelse.
  • (Høyesterett 2011, dom HR2011-2133A)

I tillegg må systemet forholde seg til terskelen for sannsynliggjøring av identitet, der Høyesterett har slått fast at det er tilstrekkelig at asylsøkernes forklaring «fremstår som noenlunde sannsynlig».

– Vi snakker altså om knappe 50 prosent sannsynlighet for å legge en asylhistorie til grunn for beskyttelse, sier Jendal.

Begrunnelsen er risikoen for at den som får avslag, kan bli forfulgt etter tilbakesending. Jendal understreker at store deler av Europa har jobbet med asyl på denne måten.

Flere som Mahad

– I hvilken grad er våre lave krav pålagt oss av Flyktningkonvensjonen eller dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), og i hvilken grad er de selvvalgt?

Jeg vil si at det er en kombinasjon. Noen land, som Italia, gir beskyttelse til en høy andel afghanske søkere. Mens Norge gir mange avslag, som vi gjør for Somalia.

Høyesteretts formulering gjør uansett at innvandringsmyndighetene aksepterer asylsøkerens opplysninger om sin identitet der de oppfatter dem som noenlunde sannsynlige og de ikke motbevises av annen informasjon.

– Hvis flere tusen, eller 10 000, for å velge et tall, har fått opphold i Norge på falske premisser og påført samfunnet store kostnader uten at det var grunnlag for beskyttelse, må det vel svekke systemets legitimitet?

Jeg kan ikke si om det har vært tusentalls. Men politiet etterforsker nå noen miljøer og ja, jeg tror nok det har sluppet folk igjennom som ikke skulle hatt asyl. Det kan jeg ikke utelukke.

– Ellers ville vi vel ikke hatt tilbakekallsaker?

Nei, akkurat. Og det dukker opp flere og flere saker. Somalia har vært en kjempestor utfordring. Det er jo ingen notoritet (troverdighet, journ. anm.) på dokumenter fra Somalia. Vi har hatt en praksis der man fikk asyl hvis man kom fra deler av landet, men ikke hele.

– Vi så hvordan Mahad-saken gikk fram og tilbake.

Det er svært krevende å avdekke hvor en somalier kommer fra, mener Jendal.

Hun sier at det er nærmest umulig å sjekke med landets myndigheter. Både av hensyn til søkerens sikkerhet og fordi korrupsjon er utbredt.

Vi så hvordan Mahad-saken gikk fram og tilbake. Han påsto til siste slutt at han var fra Somalia, og det var krevende å finne ut at han egentlig var fra Djibouti.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Familien på seks sa de var statsløse palestinere. Men asylgrunnen var falsk

Informasjon stopper opp

Avdelingsdirektøren understreker at politiet har et stort ansvar for å avklare identitet. Politiets utlendingsenhet (PU) kan ransake, sjekke mobiler, speile PC-er og bruke andre etterforskningsgrep for å avdekke ID-juks.

Vi bør helst få resultatet av PUs ID-kontroll før UDI holder sitt asylintervju, slik at vi kan stille oppfølgingsspørsmål knyttet til funn politiet har gjort.

Ofte har UDI imidlertid ikke fått denne informasjonen før sent i prosessen, forteller Jendal, og da sitter de med mangelfull informasjon under asylintervjuet.

– Utenfra virker dette vanskelig å forstå. Det kan jo gå uker eller måneder fra politiets ankomstkontroll til UDIs intervju?

Ja, det er dette vi nå prøver å gjøre noe med.

Jendal viser til det nye senteret for asylankomst på Råde i Østfold, som nå er under etablering, der de to etatene skal jobbe tett sammen.

Informasjonsflyten svikter imidlertid også på andre områder.

Når Utlendingsdirektoratet har det første asylintervjuet, med eller uten politiets informasjon, bruker dere alltid en hel dag?

Grovt sett bruker vi det, men det kan være mer, og det kan være mindre. Vi har brukt noe kortere tid på eritreere og syrere, men der har politiet gjort noe mer enn på andre land.

Saksbehandlere som intervjuer søkeren, sitter med oppdatert landinformasjon samt detaljerte opplysninger om søkernes anførsler hva gjelder sted og hendelser for å sjekke om søkeren uttaler seg troverdig, forteller hun.

Informasjonsflyten svikter imidlertid også på andre områder. Ganske ofte mangler norske ambassader informasjon om hva en asylsøker forklarte da han kom til Norge. Dermed blir intervjuer med personer det er søkt familiegjenforening for, mindre dyptpløyende.

Lyver alle litt?

Samfunnsforskeren Kjersti Thorbjørnsrud ledet for seks år siden et forskningsprosjekt der man blant annet dybdeintervjuet irakiske kurdere som hadde søkt asyl i Norge. Flere av dem hevdet at alle løy, i alle fall delvis, om bakgrunnshistorien sin.

Arbeiderpartiets statssekretær Pål Lønseth og Jon Ole Martinsen fra Norsk organisasjon for asylsøkere bekreftet i 2013 overfor Aftenposten at de var kjent med hvordan «gode asylhistorier» ble omsatt og gikk på omgang i noen miljøer.

Les Minervas artikkel «UDI-ansatte advarer».

Noen av dem Minerva har snakket med i asylforvaltningen, sier at UDI i liten grad setter sine saksbehandlere i stand til å oppdage jukset.

Minervas kilder mente direktoratets manglende innsats for å gjøre saksbehandlere oppdatert på beretninger om personlig forfølgelse som vandrer raskt blant søkere, er en viktig grunn til at mange lykkes med usanne asylgrunner.

– I 2016 fikk vi inn 200-300 nye saksbehandlere. Det var selvsagt en utfordring.

– Hvor godt er en fersk medarbeider rustet til å avdekke slike mønstre?

– Vi har kontrollspørsmål som kan avdekke om det er en innlært historie. Men i 2016 fikk vi inn 200-300 nye saksbehandlere. Det var selvsagt en utfordring for systemet at alle disse måtte ha opplæring. Nå har vi fått flere verktøy, og søk i sosiale medier har vist seg å være veldig nyttig. Folk legger igjen mange spor, selv om de ikke har dokumenter.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Flere tusen fikk asyl etter juks

Hvorfor er en flyktning papirløs?

Selv om antallet asylsøkere som ankommer uten papirer har vært over 90 prosent, falt andelen litt med flyktningestrømmen fra Syria etter 2011.

Den første tiden hadde syrere i stor grad papirer vi kunne feste lit til. Andelen har gått noe ned i det siste.

– Det er en interessant observasjon. Hvis man skal tro at folk kommer papirløse fordi de har rømt hals over hode fra et kriseområde, skulle man også tro syrerne var aller mest utsatt for det. Men når selv de har papirer, svekker vel ikke det mistanken om at de som kommer uten dokumenter, gjør det fordi de regner det som gunstig?

 Jeg tror det er helt klart at mange har valgt å kaste eller gjemme papirene sine. Det vil være naivt å tro noe annet.

– Hvorfor aksepterer vi det?

 Det er en stor diskusjon nå. Hva vi skal godta, diskuteres i hele EU. Særlig etter krisen i 2015, da Europa fikk svært mange asylsøkere vi ikke med sikkerhet vet hvem er.

– Mer sjekk av identitet er jo en av Sylvi Listhaugs store saker nå.

Politiet finner ofte papirer når de ransaker boliger, forteller Jendal.

– Vi bør helt klart se på om det er mulig å kreve mer enn vi gjør nå. Mer sjekk av identitet er jo en av Sylvi Listhaugs store saker nå.

– Hvor langt kan man komme i det norske asylsystemet uten etterhvert å framvise dokumenter på hvem man er?

Det har vært forsøkt å gi begrensede oppholdstillatelser hvis de ikke kommer med papirene sine. Men vi har sett at folk likevel ikke gjør det. Da bor de heller i mottak og lever en usikker tilværelse der enn å komme med papirer som kan gi dem et ordentlig grunnlag for å være her.

Det ble også forsøkt å bare gi midlertidig arbeidstillatelse til dem som viser ID-dokumenter mens asylsøknaden behandles, forteller Jendal, men det ga heller ikke særlig resultat.

 Nå er det igjen en diskusjon om å gi en midlertidig arbeidstillatelse til alle uansett, fordi man ser at det hemmer integreringen at folk kommer så sent i gang med jobb.

De samme dilemmaene fører etter Jendals oppfatning til at flere land gir amnesti til udokumenterte asylsøkere. Problemet forsterkes av at politiet ikke klarer å returnere søkere med avslag når de ikke har papirer.

Trass i betydelig pengestøtte til dem som aksepterer assistert retur til hjemlandet, er det veldig få som reiser frivillig. Jendal forklarer det slik:

Det skal mye til at det ikke er bedre her enn å reise hjem.

Fredag kunne du lese om familien Hasan, som oppga at de var fra Vestbredden, men som er fra Jordan, og i går kunne du lese om at Norge har gitt beskyttelse til flere tusen falske palestinere og somaliere.

(Helge Øgrims journalistikk om det norske asylsystemet er støttet av Fritt Ord.)

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden