Politikk

– At man skal likestille urfolks epistemologi med vestlig vitenskap er bare vrøvl

Bilde: Aschehoug

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo er forbauset over aktivister som vil avkolonisere akademia.

– At man skal likestille urfolks epistemologi med vestlig vitenskap er bare vrøvl.

Professor Kristian Gundersen advarer sterkt mot aktivister som vil avkolonisere akademia.

– Jeg er meget forbauset over at denne debatten kommer nå, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.

– Dette trodde jeg vi var ferdig med etter hjernevaskdebatten, sier Gundersen, som er biolog og blant annet har kritisert såkalt «alternativ medisin».

– Har du noe inntrykk av hvorfor dette engasjerer?

– Jeg er usikker på om dette representerer et lite mindretall, men dette er noe vi ikke trenger nå, det er livsfarlig, fordi det fører til kunnskapsrelativisme.

– Intens minoritet

– Jeg håper og tror at dette er en intens minoritet. Det jeg blir fortalt når jeg diskuterer postmoderne forskning i et bredere perspektiv, av kolleger i humsamfag, at dette aldri var en dominerende retning, og at det som var er på vei ut. Men debatten vi har fått nå tyder på det motsatte, så jeg er virkelig forbauset.

– Jeg skal ikke blande meg inn i diskusjonen om hvordan kolonihistorien fremstilles, men det problematiske er at de mener at kritikken skal føre til en ny form for kunnskapsteori eller epistemologi, at det skal være flere likestilte epistemologier eller til og med ontologier, sier Gundersen

– At man for eksempel skal likestille urfolks epistemologi med vestlig vitenskap er bare vrøvl.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Slik kom avkoloniseringen av akademia til Norge

Månen er ikke en gudinne

Gundersen viser til Richard Dawkins, som har påpekt at forestillinger om at månen er en gudinne som svever femti meter over tretoppene, ikke kan sammenlikne med vitenskap som slår fast at det er et himmellegeme som går i bane 384.00 kilometer fra jorden. Den første teorien er gal.

– En slik kunnskapsrelativistisk tenkemåte synes jeg særlig er farlig når et postfakta-samfunn truer. Jeg kjenner dette fra alternativ medisin. Man kan ikke sammenlikne det epistemologiske systemet rundt medisinsk behandling med tradisjonell medisin, som alternativ medisin ofte er basert på. Urfolkets epistemologi kan for eksempel være at planter med hjerteformede blader virker mot dårlig hjerte. Skal vi likestille slikt?

– Er dette vitenskapskritikk eller aktivisme?

– Det er en form for  aktivisme. De har jo rett, naturligvis, i at ingen vitenskap er helt nøytral, men det betyr ikke at man ikke skal prøve å være det. Det er veldig mye vitenskap som er uavhengig av maktforhold og slikt. Når jeg sier at vår teori om månen er bedre, handler det ikke om makt, men at andre teorier er gale. Så ja, dette er en ren aktivisme og litt som Trump, når virkeligheten ikke tilsvarer ens politiske prosjekt, tilpasser man virkeligheten i stedet for prosjektet.

– Er det ikke også innen medisin en fare for at man kan avvise erfaringer fra ikke-vestlige land?

– Hvis vi tar medisin og alternativ medisin, som ofte er basert på tradisjonell medisin, så tror jeg ikke det er noen fare for det. Tvert i mot har 68-generasjonen vært svært sympatisk innstilt til tradisjonell medisin og hatt overdrevne forestillinger til hvor mye godt som er å finne der, sier Gundersen. Han viser til at det er stadig flere studier som for eksempel avviser effekt av akupunktur og tradisjonell kinesisk plantemedisin.

– Treffer kritikken bedre i humaniora enn medisin?

– Det tror jeg nok, men det må jo avgrenses til det vi snakker om, en beskrivelse av kolonitiden, hva som skjedde og ikke skjedde. Jeg har ikke noe imot at man tar inn østlige tenkere på filosofistudiet, men det må være fordi de bidrar med noe viktig. Det kan hende at vi har vært for selektive der, men litt andre valg der vil jo ikke endre virkeligheten noe særlig.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden