NYHET

Amos Yadlin (t.h.) sammen med sin nå avdøde kollega og Iran-ekspert Ephraim Kam ved INSS.
Amos Yadlin (t.h.) sammen med sin nå avdøde kollega og Iran-ekspert Ephraim Kam ved INSS.

Israelsk tankesmie advarer om muligheten for en storkrig mellom Israel og Iran i 2020

Spenningen øker i Midtøsten og Israel holder igjen muligheten åpen for et militært angrep for å hindre at Iran utvikler atomvåpen.

Publisert Sist oppdatert

Mandag la lederen for den israelske tankesmien INSS (Institute for National Security Studies), Amos Yadlin, frem sin strategiske vurdering for 2020 for landets president, Reuven Rivlin.

Noen av landets fremste sikkerhetseksperter jobber ved tankesmien, som er tilknyttet Tel Aviv-universitetet.

Ifølge rapporten, som fremlegges av instituttet årlig, står Israel overfor en rekke alvorlige utfordringer i året som kommer.

Rapporten, som ble fremlagt få dager etter USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani, fremhevet særlig en økt trussel fra Iran og deres allierte mot Israel:

Her advares det om «Irans tiltagende målbevissthet på atomfeltet».

Det advares videre om at Irans bestrebelser for å etablere sin tilstedeværelse i Syria og andre steder, som vil kunne gi landet «nye kapasiteter til å handle mot Israel».

Også Hizbollah

I den strategiske rapporten omtales også sjiamilitsen, og Irans nære allierte i Libanon, Hizbollah, som de israelske sikkerhetsekspertene mener nå jobber for å tilegne seg et betydelig antall presisjonsvåpen.

Rapporten er også nylig oppdatert med en egen seksjon knyttet til likvideringen i Irak.

Under fremleggelsen understreket imidlertid Amos Yadlin at det foreløpig er altfor tidlig å forutse hvilke konsekvenser likvideringen vil kunne få for Israels sikkerhet i tiden som kommer.

Rapporten pekte i tillegg på at den pågående politiske krisen i Israel gjør det vanskelig å utvikle oppdaterte strategier for å kunne ivareta landets sikkerhet.

Israel har det siste året gjennomført to valg, men landet har enda ikke lyktes med å danne en regjering. Landet må derfor for tredje gang på under ett år holde nyvalg.

I tillegg er Israels mangeårige statsminister, Binyamin Netanyahu, under etterforskning for en lang rekke korrupsjonsanklager.

– Kan bli krig med Israel

Israel og Iran har i flere tiår vært erkefiender i regionen, og ved siden av å lange ut mot USA, har en rekke fremstående iranske myndighetspersoner også knyttet Israel til likvideringen av den populære generalen.

Den iranske revolusjonsgardens tidligere leder, Mohsen Rezaee, har ved en rekke anledninger tidligere anklaget Israel for å ha gitt USA informasjon om Soleimanis bevegelser. Ved en minnestund for Soleimani skal han nå ha uttalt at Iran ville kunne hevne drapet ved å angripe Tel Aviv og Haifa.

Også avisen Tehran Times, som anses for å følge myndighetenes linje, publiserte nylig en artikkel som hevdet at «Pompeo indirekte har bekreftet at Israel var involvert i likvideringen av Soleimani».

Midtøsten-ekspert Brynjar Lia har tidligere uttalt til Minerva at han ikke tror at hendelsen vil kunne utløse noen storkrig mellom Iran og USA.

Årsaken mener han er at Iran nyter mindre folkelig oppslutning i regionen enn deres nå utvidede geografiske tilstedeværelse i Syria og Irak skulle tilsi. Og videre at militærinstallasjoner til de Iran-støttede militsene i Irak er altfor åpne, eksponerte, og derfor også sårbare for et militært angrep fra USA.

Dette, mener Midtøsten-eksperten som også er professor ved Universitetet i Oslo, taler mot at Iran vil risikere å utløse en storkrig med USA, som i en slik situasjon vil kunne gjennomføre massive og ødeleggende angrep mot iranske mål i Irak.

Donald Trump har dessuten lenge gitt tydelig beskjed om at han ikke ønsker å trekke USA inn i nye kriger i Midtøsten.

Det gjør at flere nå spekulerer i om hvorvidt en nært forestående krig mellom Israel og Iran er mer sannsynlig enn at det bryter ut en åpen krig mellom Iran og USA.

Fornyet atomfrykt i Israel

I kjølvannet av drapet på generalen varslet Iran samtidig søndag at de trekker seg fra atomavtalen de fremdeles har med en rekke europeiske land etter at Donald Trump trakk USA ut av avtalen i 2018. Også det styrker antakelsene om at en åpen konflikt mellom Israel og Iran kan være i emning.

Israels statsminister Binyamin Netanyahu har i over et tiår stått i bresjen for å advare mot et Iran med atomvåpenkapasitet.

Netanyahu var også en tydelig motstander av atomavtalen med Iran, som Barack Obama inngikk i 2015 sammen med en rekke europeiske land.

Før avtalen ble inngått så det flere ganger ut som at Israel var på nippet til å gå til militære skritt for å destruere urananrikningsfasilitetene til Iran. Den USA-ledede atomavtalen satte imidlertid en effektiv stopper for slike israelske angrep.

Til tross for at den tyske utenriksminister Heiko Maas i Brussel på tirsdag ba om en felles europeisk respons på Irans beslutning, har de europeiske landene som har signert avtalen (Tyskland, Frankrike og Storbritannia) foreløpig ikke nådd noen slik enighet.

Ifølge en lekket IAEA-rapport som ble omtalt hos nyhetsbyrået AFP i september skal Iran dessuten allerede en god stund ha tatt i bruk avanserte sentrifuger for anriking av uran ved anrikningsfabrikken Natanz, i strid med avtalen som ble inngått i 2015.

Olli Heinonen, en tidligere toppleder ved IAEA, uttalte nylig til den israelske avisen Jerusalem Post at Iran, som tidligere har blitt anslått til å være 12 måneder fra å ha anriket tilstrekkelig mengder uran til å kunne fremstille et atomvåpen, nå trolig bare er to måneder unna å kunne ha nok anriket uran. Hans beregninger tar imidlertid utgangspunkt i tall Iran selv har oppgitt om ferdig anriket uran.

Det at Iran søndag annonserte at de nå trekker seg fra avtalen, vekker for alvor igjen diskusjonen i Israel om hvorvidt landet bør gå til militært angrep mot Iran, sier INSS-analytikeren Yoel Guzansky til Times of Israel.

Guzansky, som tidligere har vært Netanyahus Iran-rådgiver, viser overfor avisen til at hverken USA eller andre verdensmakter foreløpig har tatt noen steg for å advare Iran om konsekvensene ved å forlate avtalen.

Dette, mener han, gjør at Israel ytterligere risikerer å havne på kollisjonskurs med Iran.