Kommentar

Åtte ideer for nytt borgerlig styre i Oslo

Bilde: Andreas Haldorsen

Skal høyresiden vinne tilbake makten i Oslo må man våge å tenkte nytt. Minerva spiller inn åtte forslag til ny politikk for de borgerlige.

Kast cruisebåtene ut av Oslo sentrum

Cruisetrafikk er en svært forurensende form for turisme. Anslagsvis kan en cruisebåt forbrenne så mye som 30 tonn drivstoff om dagen. Det tilsvarer utslipp fra opp mot 13 000 biler. Det er vanskelig å forstå hvordan man kan gå inn for å delvis stenge av Oslo sentrum for handikappede, som er avhengig av bil, når man samtidig har åpnet for at turister skal kunne ta seg inn til sentrum på denne måten.

I tillegg er cruisetrafikk en form for turisme som er lite innbringende for byen. Cruiseturister både spiser og overnatter gratis på skipet og legger derfor lite penger igjen i byen. Et anslag viser at inntekten ber ankomst er så lavt som 860 kroner. Det blir 176 millioner kroner med dagens tall på omlag 200 000 cruisepassasjer. Det er et neglisjerbart beløp for Oslo. Å si nei til denne trafikken er blant de beste og billigste klimatiltakene byen kan gjøre.

Revitaliser kvadraturen med en ny bydel ved vannkanten

I en årrekke har bystyret diskutert hva man kan gjøre for å revitalisere Kvadraturen. Gjennom å flytte cruisebåtene kan det endelig bli mulig å realisere denne visjonen. De arealene som i dag beslaglegges av cruisetrafikken utenfor Akershusfestning bør i stedet utvikles til å bli nytt et boligstrøk ved vannfronten. Byggingen av en ny bydel ute ved Vippetangen vil puste nytt liv inn i Kvadraturen og samtidig avbelaste Sørenga som i dag får flere badegjester enn området tåler.

Utsett kjøp av nye trikker

Oslo behøver nye trikker, men dagens trikkeprogram har nå blitt så dyrt at det ikke lenger er mulig å forsvare. Da man først startet å diskutere anskaffelsen av nye trikker var det snakk om beløp i størrelsesorden 2 milliarder kroner. Nå anslås det at anskaffelsen skal koste 9 milliarder kroner. Det kan ikke være akseptabelt for politikerne i Oslo kommune at kommunens etater hele tiden utvider omfanget av hvor stor en anskaffelse skal bli. Det blir ikke bedre av at trikken er den driftsarten i kommunens kollektivsystem som gjør det dårligst. De siste 2 årene har trikken mistet 3 millioner passasjerer til tross for at kollektivtrafikken i Osloområdet vokste med 37 millioner reisende. Å bruke nesten ti milliarder kroner på den driftsarten i kollektivtrafikken som gjør det dårligst er å bære havre til en død hest. Her må man gå tilbake til tegnebrettet og finne en mer nøktern løsning.

Riv Galleri Oslo og anlegg park i stedet

Dagens bussterminal er et av de mest mislykkede byutviklingsgrep i sentrum. Bygningen ser ut som en skyskraper lagt på tvers og sperrer for fri ferdsel fra Grønland og ut mot fjorden. Gjennom å rive denne bygningen og Nylandsbrua vil man frigjøre store arealer nede i sentrum kan benyttes som grøntområde. En ny park kan anlegges ved å forlenge dagens Vaterlandpark helt ned til Jernbanesporene om dagens bussterminal rives. En slik park vil stå omkranset av byens høyeste bygninger og gi Oslo sentrum et «mini Central Park» med Akerselva flytende igjennom. Dette grepet vil være en stor kvalitetshevning for Grønlandsområdet som blir bragt naturlig sammen med Barcode og Fjordbyen. En ny bussterminal kan bygges over jernbanesporene eller flyttes ute av byen.

Bygg en annen T-banetrase

Bygging av ny tunell for T-banen er noe alle politikerne er enig om, men hva er det en slik tunell skal oppnå? I de nåværende planene til Ruter legges det opp til at ny tunell skal legges svært tett inn på den eksisterende tunellen med stopp på Bislett, Stortinget og Grünerløkka. Begrunnelsen for dette er at ny tunell først og fremst er ment til å øke kapasiteten inn til sentrum da denne er antatt sprengt i 2040. Men det finnes det mange andre tiltak man iverksette før man bygger ny tunell for å løse et plassproblem.

I de fleste andre storbyer der det er reelle plassproblemer har man iverksatt langt enklere tiltak for å overkomme dette. Ved å bare gjøre noe så enkelt som å sette setene inn mot veggen i vognen fremfor ut mot midtgangen kan kapasiteten økes med opp mot 20 prosent. Slike enkle, men effektive tiltak, må iverksettes før man kan snakk om å bygge en løsning til 20 milliard for å løse det samme problemet.

Det åpner for at vi også bør se på langt flere forhold enn kun utvidet kapasitet når ny t-banetrasé skal velges. Herunder bør man også vurdere verdiene av å legge t-banen ut til flere deler av byen som blant annet bydel sagene og st. Hanshaugen og hvordan disse områdene kan videreutvikles gjennom dette.

En ny arkitekturpolitikk

Det bygges mye i Oslo, men det bygges ikke spesielt pent. I alle byer jeg noen gang har besøkt er det de tradisjonelle strøkene med tradisjonell arkitektur som er regnet som de mest populære nabolagene. Så hvorfor bygger vi ikke mer av dette? En by er som et kunstverk under stadig utvikling. De det er således ikke rimelig at man hvem som helst får bidra med hva de vil. I stedet burde alle områder klassifiseres å tilhøre en spesiell arkitektonisk standard hvor alle nye bygninger skal oppføres innenfor rammene av denne. Utbyggere bør også pålegges å sette av langt større beløp til forskjønning og utsmykking av fasadeutrykket og bygging av parkanlegg når nye områder åpnes opp.

Ta i bruk nedslitte industribygg til kulturformål

En populær og tiltakende trend i Europa er å gjenbruke nedslitte industribygg til kulturelle formål. I København er det gamle avistrykkeriet tatt i bruk som serveringsted for streetfood og blitt ekstremt populært både blant københavnere og turister. Det samme er gjort med de gamle industriområdet i Lisboa som i dag er kjent under navnet LX-Factory og er fult av gode serveringssteder, utstillinger og barer. Et område i Oslo som ville egnet seg godt til det samme er de gamle varelagrene liggende ved middelalderparken og vannspeilet. Dette er et fantastisk område som i dag nesten ikke brukes, men som ville blitt populært om bare bygningsmassen ble tilgjengeliggjort til andre formål.

Fjern den kommunale bostøtten

Oslo kommune er en av får norske kommuner som yter en egen kommunale bostøtte på toppen av den statlige bostøtte ordningen. En ordning som naturlig nok virker passiviserende og som ikke er noe annet en å tilby noen utvalgte mennesker en høyere bostandard enn hva de egentlig har råd til. Gjennom egne arbeider med sosialboliger og bostøtte i kommunen har jeg også snakket med flere i kommunens sosialtjeneste som oppfatter ordningen virker særlig passiviserende på mottakerne og ofte motarbeider sosialtjenestenes aktiviseringsarbeid. Når de som jobber med aktivisering i kommunen utrykker det burde man lytte til dem og ta vekk ordningen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden