Åtte prinsipper for en digital kulturpolitikk

Fra nå av vil nye kulturuttrykk være enten digitale i sin helhet, eller være preget av den digitale virkeligheten. Den nye kulturministeren må ta konsekvensen.

Publisert Sist oppdatert

Fra nå av vil nye kulturuttrykk være enten digitale i sin helhet, eller være preget av den digitale virkeligheten. Den nye kulturministeren må ta konsekvensen.

Det burde være et paradoks i et land der den tverrpolitiske oppslutningen om kulturpolitikken er så massiv, at de viktigste endringene på kulturfeltet i vår tid drives frem av en industri med få koblinger til feltet – IT-bransjen – og i et samfunn helt uten kulturpolitikk. Amerikanerne har ikke en gang et eget ord for fenomenet – i den grad slikt drøftes i USA må man ty til det tyske Kulturpolitik.

Grunnprinsippene for dagens norske kulturpolitikk ble knesatt i en tid da statskanalen NRK styrte eteren, mens det aller meste av det som ble produsert av nasjonal kultur, kunnskap og nyheter stammet fra noen få institusjoner i «maktens kvadratkilometer» i Oslo sentrum. Dette samfunnet, som jeg vokste opp i og husker godt, var kulturelt ensformig og provinsielt i en grad som dagens unge kulturbrukere ikke vil være i stand til å fatte – om de hadde brydd seg.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS