Da Lysbakken reddet klimaet

SV mener klima er vårt tids skjebnespørsmål, og at det skjer fint lite under dagens regjering. Men i de åtte årene SV satt i regjering maktet de selv ikke særlig mer enn 2 prosent kutt – til sammen.

Publisert   Sist oppdatert

SVs leder Audun Lysbakken har i lang tid gått til kraftige angrep på regjeringen fordi den gjør alt for lite for å få ned klimagassutslippene.  I gårsdagens partilederdebatt hos NRK sa han blant annet (ca 40 minutter inn) at klimasaken er «vår tids skjebne spørsmål», at det skjer «fint lite» i norsk politikk og at «utslippene øker».

Venstres leder Trine Skei Grande kontret med at regjeringen har kuttet utslippene med tre prosent de siste tre årene. Lysbakken gjentok at utslippene øker, noe Skei Grande benektet. I en ropematch etterpå fikk hun inn at «jeg får til mer med de her enn du gjorde med de der», altså regjeringssiden mot den rødgrønne siden.

La oss først ta utviklingen på kort sikt. Lysbakken har rett i at utslippene økte med 0,4 prosent fra 2017 til 2018. Skei Grande har rett i at utslippene falt med 2,7 prosent fra 2015 til 2018 (se tabell 08940 i SSBs statistikkbank).

Når de svingte litt opp igjen i fjor, skyldes det i stor grad mindre andel av biodrivstoff i veitrafikken. En kraftig økning i denne andelen var en hovedgrunn til at utslippene falt med hele 1,6 prosent fra 2016 til 2017. Biodrivstoff basert på palmeolje er omstridt. Slike utslipp skal i henhold til internasjonale avtaler ikke regnes med i klimaregnskapet, men blant annet Regnskogfondet mener at dette ikke gir et reelt bilde av deres effekt. Palmeolje i norsk biodrivstoff skal fases ut neste år.

Skei Grandes andre påstand peker på langsiktige trender, og utslippene fremkommer av figuren som er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.

Det er vanskelig å sammenligne resultatene av ulike regjeringers politikk, siden tiltak ofte tar lang tid for å få full effekt. Det gjelder også slikt som får utslippene til å øke, som at et nytt oljefelt, vedtatt lang tid i forveien, kommer i drift. Økonomiske konjunkturer, som i stor grad er utenfor en regjerings kontroll, spiller også inn.

Men likevel burde det være et tankekors for Lysbakken hvilke resultater som kom ut av SVs åtte år i regjering. I opptakten til valgkampen i 2005 skrev partileder Kristin Halvorsen i Dagsavisen 29. juni at «med den sittende regjeringen har miljøsaken tapt på de fleste områder hver dag». Kritikken mot Bondevik II var altså lignende den som Lysbakken fremfører nå. Men hva skjedde da SV kom i regjering, etter et uvanlig godt valgresultat på 8,8 prosent som skulle gi dem en viss tyngde, selv som juniorpartner?

Utslippene falt fra 2005 til 2013 med 2,4 prosent. Dersom vi tilskriver resultatene av det første regjeringsåret til den forrige regjeringen, falt de med 2,3 prosent fra 2006 til 2014. Den ikke-sosialistiske regjeringen, som Venstre støttet fra 2013 og sluttet seg til i fjor, kan vise til en nedgang på 2,0 prosent fra 2013 til 2018, eller 2,2 prosent fra 2014 til 2018. Altså omtrent samme nedgang, men på kortere tid.

Figuren viser også at reduksjoner i klimagassutslippene er mye vanskeligere å få til enn det høres ut som i valgkamper. Norske klimamålsettinger har i 30 år rutinemessig blitt brutt.

Les også om hvordan sentraliseringen utviklet seg da SP satt i regjering, og hvordan de offentlige utgiftene har økt under den blå regjeringen.