DEBATT

Regimeendring i Russland?

Invasjonen av Ukraina har dyptgripende konsekvenser for hele det russiske statsprosjektet og for Russlands stilling i det postsovjetiske området. Det betyr ikke at regimet faller.

Publisert

Hvordan vil russisk politikk se ut etter Putin?

Spørsmålet stilles blant annet i idéseksjonen i Minerva 2/2022 – og det er en spenstig og muligens optimistisk formulering, som antyder at en regimeendring er mulig. Kan man forvente det? Putin er rett nok en aldrende gallionsfigur, men regimet som sådan har langt dypere røtter.

I en klassisk forståelse av begrepet «regime» snakker man om et sett av formelle og uformelle regler, som bestemmer hvordan en leder velges, og hvilken gruppe en leder kan velges fra. I et autoritært regime velges ledere på annet vis enn gjennom frie og rettferdige valg. I en mer utvidet forstand kan man snakke om et slags stabilt amalgam mellom byråkrati, politisk elite og en større, stabil gruppe i befolkningen, som tar signalene fra regimet såpass alvorlig at de svarer med lojalitet. Elitens lojalitet kan forklares enten ved tilgang til økonomiske ressurser, eller ved kostnader forbundet med det å bryte med regimet. Hva velgerne angår, dreier det seg snarere om prisen for protest, og mangel på reelle alternativer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS