Identitetspolitikk som religion

Identitetspolitikken er vår tids studentopprør, og konsekvensene for samfunnet kan bli like store som etter 1968.

Publisert Sist oppdatert

2018 var året identitetspolitikken for alvor meldte sin ankomst til Norge.

Identitetspolitikk er ikke lenger et rent amerikansk fenomen som man kan se på youtube – med studenter som saboterer forelesninger og hindrer meningsmotstandere i å uttrykke sine synspunkter. Debatten om avkolonisering av vitenskapen og «scene-nekt» er et sikkert tegn på at den er her, og den kommer ikke til å forlate oss med det første.

Noe av det mest interessante, men også mest skremmende med identitetspolitikken er at den har klare fellestrekk med religiøs vekkelse. I likhet med karismatiske vekkelser er den i hovedsak et importert fenomen fra USA. Men tungetalen, lovsangen og håndspåleggelsen er erstattet av aktivisme og protester ledet an av studenter som søker å få samfunnet til å vende om fra sosial- umoral.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her