Minerva Debatt

Avsporet debatt om barnetillegget

Dersom man skal peke på kun én faktor i forholdet mellom trygd og arbeid som ikke støtter opp om at det skal lønne seg å jobbe, så er det uten tvil barnetillegget for uføre. Derfor er det ikke overraskende når SV ønsker å avspore debatten.

Dersom man skal peke på kun én faktor i forholdet mellom trygd og arbeid som ikke støtter opp om at det skal lønne seg å jobbe, så er det uten tvil barnetillegget for uføre. Derfor er det ikke overraskende når SV ønsker å avspore debatten.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å gjøre endringer i barnetillegget for uføre. Dermed var spetakkelet i gang. Helvete er ikke lenger noe kun en liten andel troende kan vente seg, fortjent, etter døden. Det er noe som er her nå, i blåblå innpakning. Selvsagt settes det hele også krone for krone opp mot budsjettets forslag til skattelettelser – og med det er debatten om den sosiale profilen i ferd med å ta helt av.

Tilbake står et trygdesystem som er halvveis reformert, og et forhold mellom trygd og arbeid som i verste fall og i visse tilfeller gjør at folk taper penger på å gå fra det ene til det andre, og i beste fall gjør at folk ikke tjener spesielt mye mer på å gå fra trygd til arbeid. En stor årsak til at det er slik er at man i tilknytning til trygdeytelsen også får tilleggsytelser – som barnetillegget; ytelser man ikke har rett på om man går fra trygd til arbeid. Selvsagt må også barnetillegget reformeres.

SV gjør seg selv høye og mørke i å være velferdspurister, ved å påpeke at det kun var hardt arbeid og steile krav som holdt Arbeiderpartiet unna å fremme det samme forslaget som regjeringen gjør nå. Den konsistente holdningen skal for så vidt SV ha honnør for, mens Arbeiderpartiets agering i debatten burde gi en flau smak i munnen.

Likevel: SV underkjenner at de aller fleste offentlige utvalg som har befattet seg med spørsmålet de siste årene, har anbefalt endringen. Å ikke ta innover seg at selv en vanskelig sak som denne har mange sider ved seg og skal balansere flere hensyn, bidrar i beste fall til en veldig unyansert debatt. I verste fall representerer det manglende innsikt i hva trygdesystemet er og er ment å være.

Hva skal trygden kompensere?
Å ha omsorgsansvar for barn utgjør en kostnad for alle foreldres personlige økonomi, det gjelder både de som mottar trygd og de som jobber. Mens trygdesystemet skal kompensere for tap av arbeidsinntekt, så er barnetillegget ment å gi en moderat dekning for ekstrakostnader det kan medføre å ha barn. Altså: Det å ha barn er ikke i seg selv en kilde til inntekt, og skal heller ikke være det i trygdesystemet.

Det er opplagt mange ulike, og til dels motstridende rettferdighetshensyn man skal forsøke å imøtekomme i utformingen av barnetillegget. Ett er selvsagt den trygdedes evne til å tilegne seg inntekt utover trygden, gjennom jobb. For mange er ikke det et alternativ. Et annet er hvordan barnetillegget for en trygdetype harmonerer med hva en får i barnetillegg for en annen trygdetype. Det standardiserte tillegget er vektlagt som kompensasjon for ekstra økonomisk byrde, men er det da rimelig at det skal diskriminere på trygdekategori eller årsak til arbeidsfravær? Et tredje er selvsagt hvordan det samlede trygdenivået, altså inkludert tilleggsytelser, harmonerer med det trygden i utgangspunktet skal kompensere for: arbeidsinntekten.

Å utelukke at det har en betydning hva en kan få i samlet ytelse sammenlignet med jobb, eller utelukke hvordan dette påvirker muligheten til å jobbe for de som kan det, kan for noen – som SV – sikkert kalles rettferdig. Men det er ikke i tråd med den bærende premissen for velferdsstaten, nemlig arbeidslinja.

For regjeringen er det likevel slik at dette ikke er mye til argumentasjon i møte med virkeligheten til en som opplever at inntekten reduseres med over 30 000 kroner. Kanskje bør man her se på muligheten for en overgangsordning for de som rammes hardest, enten gjennom å la endringen gjelde for nye tilfeller, eller med en gradvis nedtrapping. Eventuelt med en kombinasjon av de to. Like fullt: En standardisering av barnetillegget for uføre vil skape et bedre trygdesystem som er mer bærekraftig, mer rettferdig og hvor det lønner seg mer å jobbe.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden