Politikk

Bærekraftig velferd

Den største trusselen mot dagens velferdsmodell er å tro at vi har det bra som vi har det, at vi har nådd målet. Om velferdssamfunnet skal overleve, må det gjøres bærekraftig.

Den største trusselen mot dagens velferdsmodell er å tro at vi har det bra som vi har det, at vi har nådd målet. Om velferdssamfunnet skal overleve, må det gjøres bærekraftig.

Nyttårsønsker og nyttårsforsetter
Januar er tiden for nyttårsønsker og nyttårsforsetter. Nyttårsslanking er en gjenganger. Etter den søte kløe, kommer den sure svie, etter ukebladenes julenumre, kommer slankenumrene. Men ikke alle nyttårsønsker handler om personlig velvære. For å være sikker på at mine nyttårsønsker går i oppfyllelse, må det bli en solid borgerlig fremgang ved lokalvalget i september. Da har jeg tro på at forsettene vil bli gjennomført.

Bærekraftig velferd
Bærekraftig velferd er mitt nyttårsønske. Etter velstandsfest, kommer effektivisering, men også nye muligheter for bedre tilbud og løsninger. Sigrund Vågeng i KS har skjønt det. Hun skriver i DN (23.12.2010) at “vi må skape mer velferd for pengene, ikke bare mer penger til velferd.” For mer enn 100 år siden skrev professor Torkel Aschehoug at:

Det kommer ikke saameget an paa, hvor stor Mængde Produkter et Folk kan skaffe sig for Tilfredsstillelsen af sine øieblikkelige Behov, som paa, hvor stærkt det kan udvikle sine produktive Kræfter. Evnen til at samle Rigdom er meget værdifuldere en selve Rigdommen. Derfor maa det være Formaalet for enhver virkelig nationaløkonomisk Politikk at bevare og styrke Nationens produktive Kræfter.

I sitatet ligger det en klar oppfatning av at uten å ta vare på produksjonsevnen vil ikke samfunnet utvikle seg til et velferdssamfunn. Det som skapte trygghet skapte også vekst. Mye er bra i Norge, og mye god velferd er skapt de siste 100 årene. Vi har en svært åpen og global økonomi, vi lever i et høyteknologisk samfunn med høyt utdanningsnivå. Norge er også preget av sosial harmoni, vi har høy tillit til hverandre og ikke minst til staten. Det er få sterke konflikter i samfunnet. De mange gode velferdsordningene Norge har bevilget seg, gjør at vi har et av verdens beste sosiale sikkerhetsnett, gratis utdanning og rimelig helsetilbud. I kombinasjon med en åpen økonomi har velferdsordninger virket trygghetsskapende og produktivitetsfremmende.

Utfordringene
Samtidig er mellom 600.000 og 800.000 mennesker er utenfor arbeidslivet. Mange viktige oppgaver i samfunnet løses ikke godt nok. Den norske skolen er ikke god nok. Balanse mellom offentlig og privat sektor er svekket, redselen for å overlate velferd til andre enn staten er stor. Sannheten er at det finnes svært mange kombinasjonsløsninger i spennet mellom ytterpunktene offentlig og privat. Et resultat av statens størrelse og omfang er at vi har et svekket sivilsamfunn og dermed en svekket følelse av personlig ansvar. Dessuten har vi klare finansielle utfordringer dersom utgiftene til velferdsordningene fortsetter å øke samtidig som det blir færre som kan produsere.

Nyttårsforsettene: hvordan sikre velferden i fremtiden
Hvordan kan vi sikre fortsatt god og bærekraftig velferd i fremtiden? Det er prinsipielt fire muligheter: Øke skattene, kutte i velferdsordninger, skaffe mer arbeidskraft som kan finansiere velferd og arbeide smartere og mer effektivt.

En økning av skattene vil kunne gi mer penger til stat og kommune, men hva vil skje med arbeidslysten og lysten til å investere penger i økonomisk virksomhet? Dessuten vil en økning av skatter også få konsekvenser for landets internasjonale konkurranseevne, og balansen mellom offentlig og privat sektor kan forrykkes enda mer enn dagens allerede skjeve fordeling. Vil man derimot kutte i velferdsordningene, så har man to valg, enten kutte i standarden eller kutte i ytelsene man mottar. Skaffer man mer arbeidskraft, så må det skje gjennom økt arbeidsinnvandring til Norge, eller ved at flere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet trekkes inn. Det siste punktet, jobbe smartere, innebærer en utvikling av utdanning og forskning som er bedre tilpasset behovet Norge har, muligheter for omskolering og læring gjennom hele livet, og at både private og offentlige arbeidsplasser aktivt satser på opplæring og skolering og finner nye og innovative måter å arbeid på.

Jeg har god tro på de to siste alternativene, kutt i velferdsordninger kan bare skje om det er åpenbart at de ikke fungerer som de skal eller kan organiseres på en annen måte, og økte skatter er ikke veien å gå. Det vil ikke monne, og et for høyt skattetrykk vil svekke produksjonsevnen er grunnlaget for velferden.

Bytt ut humla med bien
Den største trusselen mot dagens velferdsmodell er å tro at vi har det bra som vi har det, at vi har nådd målet. Kjærlighet gjør blind. Mye kan tyde på at sosialistiske partier i dag mangler visjoner og evne til å fornye seg. Idétørken er stor. Arbeiderpartiet får kritikk for å være byråkratiske administratorer. Selv en av Arbeiderpartiets gamle nestorer, Per Kleppe, ser dette og skriver i en kronikk i DN (2.10.2010) at: ”Det hjelper ikke å gjenta gamle slagord når folk venter svar på aktuelle problemer.” En annen rød-grønn politiker bruker humla som symbol på den norske velferdsmodellen, men det hjelper heller ikke å la humla suse rundt. Tung kropp og stort byråkrati blir holdt oppe av skjøre vinger. Et mer aktivt insekt, som bien, hadde vært en bedre metafor. Bien produserer, er aktiv og flyr godt.

Det er tid for å se på veien videre. Fornyelse, ikke selvforherligelse, er stikkordet. Derfor er mitt nyttårsønske for 2011 solid borgerlig fremgang ved lokalvalget til høsten, for da har jeg tro på at velferden i Norge bevares og videreutvikles på en god og bærekraftig måte.

  • Mathilde Fasting (f. 1965) er siviløkonom, idéhistoriker og prosjektleder i Civita.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden