Kulturkommentar

Både ekkokamre og skyttergraver fører til økt polarisering på internett

I skyttergravene styrkes holdningene gjennom motsigelser, viser forskning.

Bilde: Pixabay

Men mekanismene blir først virkelig ille når politikere og forskere utnytter dem.

I rapporten «Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates» har samfunnsforsker Rune Karlsen m.fl. ved Norsk institutt for samfunnsforskning sett på hvordan skyttergravs- og ekkokammerdynamikk virker holdningsforsterkende på internett.

Undersøkelsen er basert på data fra Norge, og forskerne har benyttet en surveyundersøkelse med over 5000 respondenter som er representative for populasjonen på internett.

Forskerne har ønsket svar på to spørsmål: I hvor stor grad domineres dynamikken av «ekkokamre» – diskuterer folk altså først og fremst med andre som deler deres meninger? Og hva er effekten av bekreftende, motstridende og nøytral argumentasjon?

Hypotesen deres er at ensidige bekreftende og motstridende argumenter styrker debattantens opprinnelige standpunkt, mens nøytral og tosidig argumentasjon i mindre grad gjør det.

Både ekkokamre og skyttergraver

Konklusjonen bekrefter hypotesen: Både støttende og motstridende argumenter gjør at man blir mer overbevist om ens opprinnelig standpunkt. Det gjelder særlig hvis man i utgangspunktet har en sterk oppfatning.

Undersøkelsen viser også at folk nesten diskuterer like mye med andre som man er enige med,  som med mennesker med andre meninger og verdier. Metaforen «skyttergrav» er derfor like betegnende for debattene online som «ekkokammer».

Mekanismene kan også påvirke den offentlige debatten.

Betyr det at debatten online er bedre enn mange frykter? Dessverre ikke.

Ifølge forskningen bidrar både ekkokamre og skyttergraver til en økt polarisering i den offentlige debatten på internett.

I ekkokamre sosialiserer man med likesinnede og får bekreftet ens holdninger. I skyttergravene er det motsatt, og holdninger blir styrket gjennom motsigelser.

Men det er ikke bare svart: Hvis debattanter framfører balanserte, saklige og tosidig argumenter, kan man lære noe i skyttergravene og utvide horisonten selv om man ikke nødvendigvis skifter standpunkt.

Politikere utnytter mekanismene

Mekanismene rundt skyttergraver og ekkokamre gjelder imidlertid ikke bare på internett og sosiale medier, de kan også påvirke den offentlige debatten: Alt tyder på at politikere prøver å benytte seg av effektene både ekkokammer- og skyttergravsdynamikk kan gi.

Populistisk retorikk gir en skyttergravseffekt med klarere fronter mellom «oss» og «dem».  Med Trump i det hvite hus og Marine Le Pens rekordoppslutning ser det ut til at politikere kan tjene på en konfronterende stil.

Også for vår egen Trygve Slagsvold Vedum har det lønt seg å være skarp. Påståelig ensidighet, gjentatt gnaging om folket og eliten og spisse formuleringer vekker et engasjement som den siste tiden har gitt gode resultater på meningsmålingene.

Helge Lurås blir en slags skyttergravsforsker.

Som i internettets skyttergraver lykkes ikke og ønsker ikke slike politikere å omvende meningsmotstandere. De vil snarere tjene på ekkokammereffekter der man søker å forsterke lojaliteten og vinne stemmer hos dem som er enige eller litt enige i utgangspunktet.

Skyttergravsforsker

Flere enn politikerne kan tjene på slike mekanismer. Vanligvis forventer man andre strategier fra for eksempel samfunnsforskere, men Helge Lurås er et eksempel det motsatte. Tidligere var han en viktig kilde på mange felt. Bastante uttalelser om en rekke temaer har bidratt til å svekke kredibiliteten hans. Nå har han snevret inn temaene, men kommer til gjengjeld med kontroversielle utrop om islam og innvandring.

Lurås blir en slags skyttergravsforsker som styrker posisjonen hos dem som er enige med ham, men det koster troverdighet overfor andre.

At folk skyter fra hofta på nettet er samfunnsmessig kanskje ikke et veldig stort problem, det er prisen vi betaler for at flere slipper til. Det er verre når politikere og forskere tar i bruk de samme virkemidlene. Politikere og forskere har et større moralsk ansvar for å opptre saklig.

Et forskningsprosjekt som kunne vært spennende, ville være å se på om tonen og dynamikken på nettet påvirker den offentlige debatten og bidrar til mer hard og populistisk retorikk. Det vil i så fall kunne være et betydelig demokratisk problem.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden