KOMMENTAR

Arkitektenes visualisering av Fornebuporten stasjon på Fornebubanen

Oslo bystyre er Bærums nyttige fjols

Til jubel fra byens egne politikere tillates Norges rikeste kommune å plyndre Oslos befolkning

Publisert Sist oppdatert

29. april presenterte politikerne i Oslo og Viken at de på nytt var blitt enige om en revidert avtale for Oslopakke 3. På pressekonferansen ga Oslos samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) uttrykk for at det hadde vært «krevende forhandlinger», men at hun samtidig nå er «veldig fornøyd med enigheten» – som blant annet vil påføre betydelige kostnader til Oslos befolkning i form av en sterk økning i bompengene for både el-bil og bensin- og dieselbiler.

Fra perspektivet til et parti som sier de «elsker bompenger», er denne avgiftsøkningen kanskje noe man bare vil trekke på skuldrene av. Men Sirin Stav er ikke den eneste som feirer den nye avtalen: Også Anne Haabeth Rygg (H) uttalte at hun var «glad» for at det var kommet på plass en ny avtale, og at denne inneholdt penger til å finansiere ny t-bane til Fornebu. Dette innebærer nemlig, ifølge Rygg, en betydelig satsning på klima og miljø i Oslo.

Men mesteparten av pengene som vil bli krevd inn i bompenger med denne avtalen, vil ikke komme Oslos befolkning til gode – hverken med tanke på klima og miljø eller i form av nye transportløsninger. Avtalen er snarere en del av et program for en enorm omfordeling av velstand fra Oslos befolkning til nabokommunen Bærum.

Det som er ditt, er vårt. Og det som er mitt er mitt.

For å forklare hvordan Oslo har havnet i dette uføre, må vi først på en reise tilbake i tid. Selve avtalen Oslopakke 3 kom først på plass i 2006 som en finansieringsplan for samferdselstiltak i Oslo og Akershus.

I denne avtalen ble politikerne for de to fylkene enige om å dele inntekter fra bompengeringen seg i mellom slik at 60 prosent av inntektene skulle gå til tiltak i Oslo og 40 prosent til tiltak i Akershus. Dette prinsippet erstattet en tidligere fordelingsmekanisme for bompengeinntekter der Oslo tidligere beholdt 70 prosent av inntektene. Bakgrunnen for endringen var at man innførte et nytt bompengesnitt ved kommunegrensen mellom Oslo og Bærum med halv takst sammenlignet med takstene i Oslo.

Siden den gangen har regelen om at inntektene skal fordeles 60/40, manifestert seg som en ubrytelig regel for fordelingen av bompengeinntekter. Men med tiden har det kommet inn store unntak som favoriserer Akershus på bekostning av Oslos interesser.

Den opprinnelige Oslopakke 3 avtalen fra 2006 hadde en kostnadsramme på til sammen 54 milliarder kroner. I denne avtalen så man for seg at man ville ha finansiering både til drift og oppgradering av kollektivtrafikken og i tillegg å bygge ny E18 vestover gjennom Bærum og Asker. Det sistnevnte prosjektet var budsjettert til 6,3 milliarder kroner.

Disse finansieringsrammene viste seg relativt raskt å være totalt urealistiske. I dag forventer man at ny E18 gjennom Bærum og Asker alene vil komme til å koste 60 milliarder kroner, dersom hele strekningen bygges. Løsningen på dette problemet ble derfor at politikerne i Oslo og Akershus kom frem til at denne veistrekningen skulle få helt egne bompengesnitt der innkrevingen av bompenger på denne veien skulle gå eksklusivt til dette strekket.

Slik sett kom man dermed frem til en ny fordelingsmekanisme for bompenger der det som kreves inn av bompenger i Oslo, tilhører begge fylkene, mens Akershus på sin side tillates å opprette helt egne bomsnitt og beholde alle pengene som kreves inn, til sitt eget prosjekt. Dermed ble det knesatt et prinsipp for ekstrem skjevfordeling av bompengeinntekter i disfavør av Oslos befolkning.

I 2018 signert partene en avtale etter dette prinsippet som fordelte 73,6 milliarder kroner i bompengeinntekter og statlige bidrag etter 60/40 prinsippet ved å avsette 44,2 milliarder kroner til tiltak i Oslo og 29,4 milliarder kroner til tiltak i Akershus. Men når de 60 milliarder kronene til ny E18 i Asker og Bærum kommer i tillegg, er det klart at den reelle fordelingen av bompengeinntekter fra regionen tilsier at Akershus i praksis allerede her har blitt mottaker av over 60 prosent av bompengeinntektene fra regionen.

Kostnadsoverskridelse del II

Denne beslutningen er imidlertid bare en oppvarming til hvordan Oslos befolkning ble nedprioritert i forhandlingene mellom Oslo og Akershus. I den samme avtalen fra 2018 har partene nemlig også funnet penger til å bygge ny T-bane til Fornebu. Og likhet med beslutningen om å bygge E18 vestover er det også her brukt fullstendig urealistiske kostnadsestimater for prosjektet.

I avtalen legges det til grunn at de to fylkene ikke vil måtte bruke mer enn 1,7 milliarder kroner fra Oslos andel av bompengene og 1,1 milliarder kroner fra Akershus sin andel for å bygge Fornebubanen ved at man også forventer et bidrag fra staten på halvparten av kostnaden, som man da må ha antatt at vil koste 5,5 milliarder kroner totalt.

I dag forventes dette prosjektet å koste minimum 23 milliarder kroner. Og dette anslaget inkluderer da ikke en gang en penger til å kjøpe mange nok vogner til den eller sømløst å integrere denne banen i det eksisterende T-banenettet gjennom en ny stasjon på Majorstuen.

Hvordan påvirker så dette byrde- og nyttefordelingen av avgifter og prosjekter i Oslo og Akershus? Det korte svaret på det er at det er en komplett katastrofe for Oslos innbyggere.

Til tross for at at Fornebubanen ikke er et viktig prosjekt for Oslo, men snarere først og fremst et byutviklingsprosjekt i Bærum, legger den nå etablerte enigheten opp til at Oslo må bidra med en større andel av sine bompengeinntekter enn det som kommer fra Akershus. Dette følger av at Oslo og Akershus har blitt enige at de to fylkene eier og må bekoste Fornebubanen på hver sin side av fylkesgrensen. Banen er lengre på Oslos side av grensen, men mesteparten av stasjonene – og dermed også trafikkgrunnlaget og nytten – er i Akershus.

De foreløpige trafikkberegningene for banen viser at av 65 000 forvente daglige påstigninger er 53 000 – altså rundt 85 prosent – på stasjonene i Akershus. De planlagte stasjonene i Oslo på Skøyen og Vækerø vil bare ha 12 000 daglige påstigninger. Nytten og anleggskostnaden ved å bygge banen er dermed ekstremt skjevfordelt til fordel for Akershus, som fordi de også blir sittende med en så stor andel av Fornebubanens faktiske nytteverdi, også kan få grunneierbidrag til å betale deler av banens kostnad i Akershus, mens Oslo som har mindre verdifulle stasjoner langs strekket, ikke kan gjøre det samme.

Og nå som Fornebubanen forventes å bli 5-6 ganger så dyr som forventet, suger dette prosjektet opp nesten alle bompengene som forventes å bli krevd inn gjennom Oslopakke 3 de nærmeste årene. For den neste fireårsperioden har man budsjettert med 15,5 milliarder kroner i bompengeinntekter. Avsetningen til Fornebubanen er i samme tidsperiode 13,2 milliarder kroner.

Konsekvensen av dette er at en enda større andel av de bompengene som kreves inn i Oslo, kanaliseres inn i prosjekter byens befolkning ikke får nevneverdig nytte av.

Et oljefond til Bærum og smuler til Oslo

Dimensjonene i dette har nå blitt helt astronomiske. Byggingen av ny E18 vestover og Fornebubanen er i hovedsak byutviklingsprosjekter i Bærum, som igjen er et av landets aller rikeste kommuner. Til sammen er det nå rimelig å forvente at byggingen av disse to prosjektene vil koste 90 milliarder kroner å realisere. For å sette dette litt i perspektiv er et regulært kommunebudsjett i Bærum på ikke mer enn 12 milliarder kroner. Disse investeringene er med andre ord 7,5 ganger så store som Bærums kommunebudsjett. Det tilsvarer omtrent tilsvarende størrelsesforholdet mellom statsbudsjettet og oljefondet. Per innbygger innebærer et et investeringsbudsjett i Bærum på 90 milliarder kroner at det investeres omtrent 700 000 kroner per innbygger i kommunen.

Hva får så Oslo ut av dette? Det korte svaret er at det nærmer seg omtrent ingenting. Ny E18 vestover vil ikke bygges med en kapasitetsutvidelse av veien. Dermed oppstår det ingen reell ny nytte for bilistene som følge av den. Prosjektet er likevel svært kostbart fordi veien skal graves ned flere steder for å drive byutvikling i Bærum.

Og i den nå vedtatte finansieringsrammen for ny T-bane til Fornebu er det ikke avsatt penger til mange nok vogner til drift den optimalt eller å bygge ny t-banestasjon på Majorstuen til å sømløst integrere banen i Oslos t-banenett. I et notat sendt til politikerne skriver Oslo og Vikens kollektivselskap Ruter at at nytten av Fornebubanen med denne løsningen vil bli «begrenset» fordi man ikke vil kunne kjøre mer enn 4 avganger i timen uten en ny stasjon på Majorstuen, med mindre man da er villig til å redusere frekvensen de andre T-banelinjene for å gjøre plass til Fornebubanen. En slik kamp om hvem som skal benytte den knappe kapasiteten på Majorstuen stasjon, har de som allerede reiser til eller via denne stasjonen ingen interesse av, men er snarere noe som potensielt kan resultere i at andre reisende får et dårligere tilbud.

Like fullt tillates disse to prosjektene nå å konsumere nesten hele handlingsrommet for samferdselsinvesteringer i Oslo til det punkt at det som er igjen til prosjekter i Oslo er tilnærmet neglisjerbart. For de neste fire årene er det satt av 2 milliarder kroner til nytt signalanlegg for T-banen og 2 milliarder til drift av kollektivtrafikk i Oslo. Utover det inneholder forliket ingen egne avsetninger til prosjekter i Oslo, selv det finnes enkelte rammebevilgninger som også kan komme byen til gode.

Nyttige fjols

Absurditeten i hvordan denne prosjektporteføljen er satt sammen, forsterkes ytterligere av at bompengene nå skal økes ytterligere. Siden man kom frem til at disse midlene skulle fordeles 60/40, er det opprettet mange nye bompengesnitt og det viktigste av disse er et nytt bompengesnitt inne i Oslo. I tillegg fører den lavere avgiftsbelastningen for el-biler til at høytlønnede for alle praktiske formål kan kjøpe seg ut av å måtte betale full pris i bompengeringen. Og det er selvsagt ingen som er flinkere til å gjøre dette enn nettopp befolkningen i Bærum.

Er det virkelig slik at befolkningen i Akershus betaler inn 40 prosent av bompengeinntektene i dag? Det er det ikke foretatt noen nye anslag på, men det er heller ingen grunn til å tro at det er tilfellet. Likevel tillates Bærum kommune i Akershus å hente ut nesten hele nytteverdien av de pengene som kreves inn i Oslos bompengering.

Kommunepolitikerne i Bærum har over en periode på snart tyve år lykkes med å rundlure politikerne i Oslo. Anette Solli som har deltatt i disse forhandlingene fra Bærums side fortjener minst en statue av seg på rådhuset i hjemkommunen for å ha kommet frem til å et så ekstremt fordelaktig resultat. Det finnes neppe noen eksempler på lokalpolitikere som har lykkes med å sikre større investeringer til sin hjemkommune enn Solli – og her er det hard konkurranse!

Men for Oslos del er det nesten utrolig at en så ufordelaktig avtale har kommet i stand.

Dersom Oslos politikere hadde fulgt med i timen, ville Oslo Arbeiderparti – som normalt sett er opptatt av omfordeling – sagt nei til en avtale som så til de grader omfordeler penger fra egen befolkning til befolkningen i en av Norges rikeste kommuner. Selv MDG som sier «de elsker bompenger», burde sagt nei til avtalen, når de beholder så lite av pengene selv. Og Oslo Høyre burde for lengst fått øye på at denne avtalen i praksis ikke er noe annet enn et bakholdsangrep på byens skattebetalere.

I stedet har Oslos tre største partier valgt å ta eierskap til prosjekter i nabokommunen i den helt feilaktige tro at disse prosjektene er viktige for befolkningen de selv representerer.

Med dette blir Oslos politikere bare Bærums nyttige fjols. Stakkars Oslo.

Powered by Labrador CMS