Politikk

Bærumsbygda som ble borte

Bilde: Wikimedia Commons / Siri Anne Bjørnbakken / Bærum kommune [CC BY-SA 2.0]

Høyre var partiet som ville hegne om Bærum som bygd. Men etter tiår med press fra boligutviklere, staten og andre kommuner er det nå full gass i boligbyggingen.

Problemstillingen er i og for seg ikke ny. Fortetting har vært et hett tema i bærumspolitikken i hvert fall siden 80-tallet.

«Bærumsbygda» er kanskje ikke et begrep alle pengesterke innflyttere til kommunen har et forhold til, men Høyres utgangspunkt har vært å verdsette Bærums landlige preg, og at kommunen skal være en bygd, ikke en by.

– Grensen for hva vi kan fortette før Bærums kvaliteter forsvinner, er nådd. Vi har også nådd en grense for hva vår generasjon kan bygge ut, sa Høyres mangeårige gruppeleder Bjørn Røtnes før valget i 1999.

– Det er greit å fortette, men å fylle opp med blokker er ganske forferdelig, sa daværende Bærum Høyre-leder, nåværende stortingsrepresentant Hårek Elvenes i 2003 om administrasjonens forslag om å bygge blokker på Bekkestua, eller «Blokkestua», som lokalavisen Budstikka skrev.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Var hovedoppgave

Da som nå var Bærum Høyre-styrt. Partiet har hatt ordføreren i kommunen siden 1951.

Hårek Elvenes er i dag stortingsrepresentant for Akershus Høyre.

Stortinget.

«Bærum Høyre ser på det som en hovedoppgave å bevare Bærums særpregede landskap og bomiljø » stod det i programmet som gjaldt fra 1999-2003. «Bærum Høyre går inn for å begrense fortetningen innenfor byggesonen», het det i samme program.

I programmet fra 2003 til 2007 var disse formuleringene borte, men kommunen ble fortsatt omtalt som en «bygd».

– Vi må begrense fortettingen, enkelte områder tåler ikke mer belastning, gjentok gruppeleder Bjørn Røtnes (H) i 2010.

Men nå har lokallaget kommet på andre tanker.

I kommuneplanen som kommunepolitikerne skal behandle snart, legges det opp til fortetting. I nye «sentrumsområder» som Bekkestua, Stabekk og Høvik forsvinner eneboliger og eplehager litt etter litt. Det hører med til saken at alle disse tre stedene ligger innenfor én kilometers radius.

Nye blokker kommer i stedet. Det er i samsvar med Høyres program, der man legger opp til å «bygge mer i noen av de større trafikknutepunktene langs kollektivnettet».

Tettheten vil bli utålelig, sa ordfører Odd Reinsfelt (H) i 1999.

Bærum Høyre vil hovedsakelig konsentrere bolig- og næringsutbyggingen til Fornebu, Fossum, fortetting i Sandvika og i området fra Sandvika til Vøyenenga. I den nye kommuneplanen som skal vedtas i år, legges det opp til totalt 18 000 nye boliger. Nøyaktig hvor mange eplehager som ofres på betongens alter, er ikke kjent, men for eksempel på Bekkestua skal hele villastrøk mellom Nadderud stadion og forretningene i Bekkestua sentrum erstattes av blokker.

En kilde i Høyres kommunestyre påpeker at partiet har gått fra å insistere på at Bærum skal være en bygd, til i mindre grad å snakke om dette. Samtidig får Minerva understreket at det er ulike syn i partiet, og at dette hele tiden er konkrete avveininger.

(Artikkelen fortsetter under lenken.)

Kostbar loking på Facebook

Helomvending

Da de folkevalgte i Bærum etter nedleggelsen av flyplassen på Fornebu i sin tid diskuterte hvor mange boliger som skulle ligge der, var Høyres holdning at det ikke skulle bygges mer enn én bolig per kvadratmeter, altså 2300 boliger. Oslo kommune ønsket at det skulle bygges 15 000.

Bjørn Røtnes er mangeårig gruppeleder for Bærum Høyre.

Høyre

I 1999 var da også daværende ordfører Odd Reinsfelt urokkelig på at man ikke kunne gi etter for press fra Oslo og staten om flere boliger.

– Det er rett og slett ikke rom for større boligandel. Tettheten blir utålelig, og vi risikerer å ødelegge hele bomiljøet.

Til slutt ble Bærum kommune mer eller mindre tvunget til å gå med på 6300 boliger i området hovedstadens gamle flyplass lå.

Men i 2016 vedtok Bærum kommunestyre, kun mot ti stemmer, blant dem utbrytere fra Høyre og Frp, å gå inn for å bygge opp til 10 000 boliger på området.

– Det er ikke tvil om at Høyre ønsker mer boligbygging, sier Torbjørn Espelien, Frp.

Mer ekstensive

Torbjørn Espelien er i dag mening kommunestyremedlem, men den mest erfarne Frp-politikeren. Han mener Høyre har gått fra et restriktivt til et mer ekstensivt syn på boligbygging.

– Det er et inntrykk jeg deler. Når man ser på de avstemningene som har vært, er det ikke tvil om at Høyre ønsker mer boligbygging, sier Torbjørn Espelien.

– Positive til bymessig utvikling

Selvaag-sjef og Snarøya-beboer Bård Schumann er blant de som tjener store penger på å gjøre villastrøk og eplehager til blokkbebyggelse. Han deler inntrykket av at Bærum Høyre har blitt mer åpen for boligbygging. Bygda er i ferd med å bli by.

Ole Kristian Udnes (H) er varaordfører og leder planutvalget i Bærum.

Høyre

– Jeg opplever at Bærum kommune i økende grad er positive til bymessig utvikling, spesielt i og rundt Sandvika og Fornebu.

Tok over

Den store endringen skjedde i 2011. Da programfestet partiet fortetting langs T-banelinjer, på Fossum og mellom Sandvika og Vøyenenga. Samme år ble Ole Kristian Udnes varaordfører og leder av kommunens mektige planutvalg, som vedtar innstillinger i alle byggesaker.

– Da jeg og Lisbeth Hammer Krog tok over, var det nødvendig å få bragt boligbyggingen opp på et høyere nivå. Før det hadde Bærum ganske lav grad av boligbygging, men fra 2012 har vi gjennomsnittlig bygget rundt 700 boliger per år, sier Udnes til Minerva.

Omringet av blokker

I lokalavisen Budstikka stod det nylig om en enebolig på Bekkestua som blir omringet av nye blokker.

– Det er mange krevende problemstillinger du kommer oppi, du må hele tiden balansere. På den ene siden må vi ta samfunnsansvaret vårt for å bygge boliger, samtidig har vi fått større arealknapphet, sier Udnes.

– Vi må være med på å ta vår del av befolkningsøkningen, sier varaordfører Ole Kristian Udnes (H).

– Har dere sluttet å snakke om Bærum som bygd?

– Ja. Mange mener at Bærum skal kalle seg en bygd, og i visse sammenhenger – historisk og kulturelt – så er vi en bygd. Men vi er også naboen til landets hovedstad.

Det er forskjellige oppfatninger om dette i Bærum Høyre, forteller Udnes.

– Men mitt poeng er at vi fortsatt skal være en landkommune og ikke en sammenhengende by. Jeg vil nedtone begrepet bygd, men jeg vil ikke at vi skal ha en sammenhengende tettstedsstruktur.

(Artikkelen fortsetter under lenken.)

Her er brede veien

Flere unge enn ventet

– Du mener kommunen må ta sin del av befolkningsveksten. Men hvorfor skal egentlig Bærum legge til rette for andre enn sine egne innbyggere?

Det er to grunner til at Bærum trenger en viss vekst, svarer Udnes.

– Vi må være med på å ta vår del av befolkningsøkningen. Så må vi ha vekst av hensyn til skatteinntektene våre. For å kunne produsere gode tjenester, må vi ha et rimelig tilfang på folk i yrkesaktiv alder som kan være med på å finansiere velferdstjenestene våre.

– På Bekkestua er det kommet mange eldre, men på Fornebu er det kommet mange flere yngre enn vi trodde, sier varaordfører Ole Kristian Udnes (H).

– Har dere regnet på inntekter fra skatt versus kostnader til ny infrastruktur?

– Hvis befolkningsveksten overstiger 1,5 prosent, blir investeringskostnadene for høye, forteller Udnes.

En befolkningsvekst på for eksempel 2000 personer per år er for mye.

– Vet dere at innflyttere vil være yrkesaktive? På Nordstrand i Oslo ser man for eksempel at de som kjøper nye blokkleiligheter stort sett er pensjonister?

– Det bildet varierer. På Bekkestua er det kommet mange eldre, men på Fornebu er det kommet mange flere yngre enn vi trodde. Men mange av de eldre kommer fra eneboliger, og da flytter det inn yngre barnefamilier der.

– Dere har snudd helt? Før mente dere noe helt annet?

– Det har ikke vært noen uenigheter de seks årene jeg har sittet sentralt i dette.

Press på Høyre

En kilde som tidligere var sentral i lokallaget, er imidlertid uenig. Kilden påpeker at det over tid har vært høyt press på bærumspolitikerne fra storting, regjering og private utbyggere for å øke takten i boligbyggingen.

Kilden mener flere i lokallaget opplevde det som ubehagelig å bli på satt på plass.

Et av virkemidlene Bærum også brukte for å redusere utgiftene ved nye boligfelt, var å kreve at entreprenørene bidro til å finansiere ny infrastruktur, som skoler og barnehager. Det satte imidlertid Erna Solberg en stopper for i 2003, da hun var kommunalminister.

– Det er feil at husbyggere skal betale for skole og barnehager to ganger, først gjennom utbyggingsavtaler og deretter over skatteseddelen. Noen sentrale østlandskommuner har dratt det for langt, sa Solberg da hun la frem storbymeldingen.

Kilden mener flere i lokallaget opplevde det som ubehagelig å bli på satt på plass av sine egne og andre rikspartier, og at dette over tid har påvirket politikerne i mer utbyggingsvennlig retning. Samtidig peker kilden på at det politiske retningsskiftet har skjedd uten større interne diskusjoner i lokallaget.

Uenig

Det er vanskelig å slå fast hvilken høyrepolitiker som er mektigst i Bærum, men den som har hatt mest makt over tid, er utvilsomt Bjørn Røtnes, som har vært gruppeleder siden 1996, med unntak av perioden 2003-2007.

Han er uenig i at Høyre har endret politikk.

– Det vi har gjort, er å definere noen områder som kan fortettes. Vi definerer en langsiktig vekstgrense langs noen områder, og innenfor de områdene blir det fortetting. Samtidig gjør vi det vanskeligere med fortetting i eplehager utenfor disse områdene, ved å øke kravet til tomtestørrelser.

– Men det er ikke noen tvil om at dere bygger mer enn før?

– Vi bygger i tråd med de rikspolitiske retningslinjene langs kollektivknutepunkt. Befolkningsveksten har ligget i intervallet 1,2 til 1,8 prosent per år. Det er en vekst som er håndterlig.

– Er du enig i at det ikke lenger er noe poeng i å snakke om Bærum som en bygd?

– Jeg opplever ikke at folk synes begrepet er veldig passende for Bærum lenger. Bærum er en forstadskommune.

– Jeg deler ikke den vurderingen, at vi har blitt mer frilynte, sier gruppeleder Bjørn Røtnes (H).

– Er det ikke viktig å ta vare på det landlige preget?

– Jeg synes det er viktig å bevare Bærum som et trivelig boområde, og at ikke alt ser ut som det ligger innenfor ring 2. Det er en utfordring å finne den rette balansen mellom vern av marka, åpen villabebyggelse og tette sentrumstrukturer. Det er også ulike oppfatninger om dette i Bærum Høyre.

– Men du er altså uenig i at dere har endret boligpolitikken?

– Jeg deler ikke den vurderingen, at vi har blitt mer frilynte. Vi er jo en kommune som vokser på et greit nivå og har ikke sluppet løs boligutbygging overalt.

– Men dere har gått fra å sette tak på 2300 boliger til nå å bygge mer enn staten opprinnelig ønsket på Fornebu?

– Jo, på det punktet har vi nok endret syn.

– Gitt opp å forstå

Noe definitivt svar på hvordan det hele gikk til, får vi kanskje aldri. Bærum Høyre er heller ikke det eneste partiet som har snudd. Fremskrittspartiet ivret i sin tid for skyskrapere på Fornebu, nå står de for en tilnærmet nullvekstlinje. Og som en høyrekilde påpeker det, i lokalpolitikken, selv i en stor kommune som Bærum, har enkeltpersoner stor innflytelse.

Kommunestyreveteran og Ap-politiker Halvdan Skard har observert det hele fra utsiden. Han har i mange år ivret for mer boligbygging og flere sosialboliger. Nå føler han at Høyre kommer ham i møte.

– Jeg opplever at det er mye større forståelse for at vi må bygge mer ut i Bærum og bygge mer variert, sier Skard.

Men hvorfor politikerne har skiftet mening, er han mer usikker på.

– Jeg har vært med i politikken siden 1986. Jeg har gitt opp å skjønne drivkreftene i Bærum Høyre, sier han.

Artikkelforfatter Lars Akerhaug har en mørk fortid som kommunist og vararepresentant for Rød Valgallianse i Bærum kommunestyre fra 1999 til 2003. Han var da tilhenger av mer boligbygging og flere sosialboliger i Bærum. De aller fleste kildene i denne saken var aktive i politikken på samme tidspunkt som Akerhaug.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden