NYHET

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Donald Trump, Bahrains utenriksminister Dr. Abdullatif bin Rashid Al-Zayani og De forente arabiske emiraters utenriksminister Abdullah bin Zayed Al Nahyan under signeringsseremonien av den såkalte Abraham-avtalen 15. september 2020.

– De forrige avtalene mellom Israel og arabiske land ble premiert med fredsprisen

Det sier forsker Cecilie Hellestveit. Hun reagerer på at medias dekning av en avtale som kan ha store konsekvenser for Norge og Europa ikke har vært større.

Magnus Nordmo Eriksen Journalist/redaksjonssjef

Publisert mandag 21. september 2020 - 13:20 Sist oppdatert mandag 21. september 2020 - 13:32

Forrige uke ble fredsavtalen mellom De forente arabiske emirater, Bahrain og Israel markert i Det hvite hus i Washington D.C. De to gulfstatene er de tredje og fjerde arabiske landene som normaliserer forholdet til den jødiske staten etter Egypt og Jordan. Sist gang en slik avtale ble inngått var for 26 år siden.

«Sammen vil disse avtalene tjene som et grunnlag for en omfattende fred i hele regionen, noe ingen trodde var mulig, absolutt ikke i vår tid», sa USAs president Donald Trump. Israels statsminister Benjamin Netanyahu omtalte avtalen som «et nytt daggry for fred».

Knappe to måneder før presidentvalget i USA spekuleres det nå i om avtalen kan styrke Trumps sjanser for gjenvalg mot tidligere visepresident Joe Biden, men hvilke konsekvenser har den egentlig for regionen og for Norge og Europa?