NYHET

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Donald Trump, Bahrains utenriksminister Dr. Abdullatif bin Rashid Al-Zayani og De forente arabiske emiraters utenriksminister Abdullah bin Zayed Al Nahyan under signeringsseremonien av den såkalte Abraham-avtalen 15. september 2020.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Donald Trump, Bahrains utenriksminister Dr. Abdullatif bin Rashid Al-Zayani og De forente arabiske emiraters utenriksminister Abdullah bin Zayed Al Nahyan under signeringsseremonien av den såkalte Abraham-avtalen 15. september 2020.

– De forrige avtalene mellom Israel og arabiske land ble premiert med fredsprisen

Det sier forsker Cecilie Hellestveit. Hun reagerer på at medias dekning av en avtale som kan ha store konsekvenser for Norge og Europa ikke har vært større.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke ble fredsavtalen mellom De forente arabiske emirater, Bahrain og Israel markert i Det hvite hus i Washington D.C. De to gulfstatene er de tredje og fjerde arabiske landene som normaliserer forholdet til den jødiske staten etter Egypt og Jordan. Sist gang en slik avtale ble inngått var for 26 år siden.

«Sammen vil disse avtalene tjene som et grunnlag for en omfattende fred i hele regionen, noe ingen trodde var mulig, absolutt ikke i vår tid», sa USAs president Donald Trump. Israels statsminister Benjamin Netanyahu omtalte avtalen som «et nytt daggry for fred».

Knappe to måneder før presidentvalget i USA spekuleres det nå i om avtalen kan styrke Trumps sjanser for gjenvalg mot tidligere visepresident Joe Biden, men hvilke konsekvenser har den egentlig for regionen og for Norge og Europa?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her