Kultur

Bak bistandens fasade

Fungerer norsk bistand for dårlig? spør nytt teaterstykke. Foto: Kristin Aafløy Opdan / Teater Innlandet.

Når vi gir friske bistandsmilliarder hvert år, kan vi fortsette livene våre med god samvittighet. Nytt teaterstykke tar opp de ubehagelige bistandsspørsmålene.

Fire forsøk på å gjøre en forskjell,
Av Mikkel Bugge,
Teater Innlandet,
9. februar – 12. mars

Fire engasjerte mennesker møtes til å en hyggelig familiesammenkomst midt i et konfliktfylt utviklingsland. De har hver sine tanker om hvordan de kan gjøre en forskjell, og det er duket for en intens helg med store diskusjoner.

Det er ikke et lite og lett tema dramatiker Mikkel Bugge og regissør Gard B. Eidsvold har valgt seg ut i stykket Fire forsøk på å gjøre en forskjell. Men Bugge og Eidsvold har vist stort mot før, og sist med Inntrengerne, som fikk svært gode kritikker for valg av et vanskelig tema om norske bidrag i internasjonale operasjoner.

Fire forsøk på å gjøre en forskjell handler om bistand og nødhjelp, og stykket gir ikke noe entydig svar på hva som faktisk er den beste måten å hjelpe på.

Konflikter bak fasaden

Ylva og kjæresten hennes Jesper besøker Ylvas søster Cathrine og hennes mann Tommy i deres luksuriøse diplomatbolig i Afrika.

Både Cathrine og Ylva jobber med nødhjelp og bistand. Ylva jobber som feltarbeider for Leger uten grenser og har opplevd nød tett på kroppen. Cathrine jobber med et prosjekt for kvinners rettigheter og kjønnslemlestelse av jenter. Tommy, derimot, er diplomat og står midt i en evigvarende fredsforhandling, mens Jesper jobber i NAV og er tilsynelatende intetanende om krisen i det landet han besøker.

Jesper er en ignorant og korttenkt nordmann uten forutsetninger til å forstå alvoret, og han minner kanskje om de fleste av oss.

Det er Jespers første tur til det konfliktfylte landet, men for ham er det en etterlengtet ferie der han får treffe kjæresten han ikke har sett på lenge. Naiviteten hans kommer godt frem i kontrasten til de tre andre. Han er en ignorant og korttenkt nordmann uten forutsetninger til å forstå alvoret, og han minner kanskje om de fleste av oss.

Vi eksponeres for tv-bilder og reportasjer fra krig og katastrofer, fra nød og menneskelige lidelser – det stikker litt akkurat der og da, men inntrykkene følger oss ikke i hverdagen.

Marit Synnøve Berg gjør en fremragende jobb i rollen som Cathrine. Hun får frem Cathrines engasjement, sårbarhet og lengsel på en måte som gjør at vi, innimellom, holder pusten. Prosjekt hennes for kvinners rettigheter er ikke svart hvitt, men har, gjennom årene med virkelighetene tett på, fått flere nyanser av grått. Cathrine og Tommys fasade synes godt i scenografien. De er vellykkede mennesker og omgir seg med stor rikdom, men bak fasaden herjer en annen konflikt – om utroskap, kjærlighet, forventninger og frykt.

Ylva fremstår som en hardhudet feltarbeider som setter alle følelser til side. Så lenge hun har kontroll, vil ikke engang et væpnet angrep vippe henne av pinnen. Men når de nære menneskene trenger seg inn under overflaten, opplever vi et eksplosivt temperament med både panikk og angst.

At Jesper er mer opptatt av oppussing og hverdagslige problemer i Norge enn det landet han er kommet til, gjør ikke skiftene mindre kompliserte – vi dras mellom de vanskelige mellommenneskelige problemene og nødens grusomme skjebner.

Tar opp viktige problemer

Stykket får frem flere sider ved norsk bistand. Konfliktdemping, kompromisser, penger, sikkerhet og ressurser settes opp mot hverandre.

I løpet av forestillingen reises flere store spørsmål: Norsk bistand er generøs, vi fordeler enorme summer til verdens fattige hvert eneste år, og vi har tatt en internasjonal rolle som moralsk veiviser gjennom vår gavmildhet.

Men slik teaterstykket viser oss hvordan menneskene er bak fasadene deres, viser det også hvilke store spørsmål som gjemmer seg bak bistandsfasaden.

Hva gjør at endeløse og resultatløse prosjekter får fortsette i årevis?

Hvor mye ender egentlig hos norske diplomater og konsulenter i stedet for hos de fattige? Hvor sårbart er det norske diplomatiet? Hva skjer når samarbeidet og koordineringen med andre nasjoner svikter? Hva gjør at endeløse og resultatløse prosjekter får fortsette i årevis?

Bidragene våre skaper ikke nødvendigvis mer fred eller bedre ivaretakelse av menneskerettighetene. Vår enkle løsning, som er å øke med nye bistandsmilliarder hvert år, gir ingen garanti for at pengene fører til den endringen de er tiltenkt, men vi kan klappe oss selv på skulderen og fortsette livene våre med god samvittighet.

Innsatsen burde hatt bedre effekt

Fire forsøk på å gjøre en forskjell viser at så lenge bistandsbudsjettet fortsetter å øke, og så lenge kapasiteten til å forvalte dem ikke gjør det, og resultatene forblir uklare, så er bistand et aktuelt politisk tema som vi må sette søkelyset på.

Millioner av mennesker er jaget på flukt i dag. De søker trygghet over hele verden, og politisk og følelsesmessig dras vi mellom hvilke virkemidler som best skal hjelpe dem. Skal vi hjelpe dem her eller i nærområdene? Med mer penger eller med overføring av kunnskap?

Fire forsøk på å gjøre en forskjell gir ikke noe svar, men fire meget gode skuespillere klarer å formidle noen av utfordringene og å forsterke inntrykket av at vi burde fått mer effekt av innsatsen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden