Forsiden

Bak jernteppet

“Da øst ble vest” kunne tatt opp viktige tema og problemstillinger knyttet til jernteppets fall og livet i den tidligere østblokken under demokratisk styreform, men boken gir dessverre lite ny kunnskap.

“Da øst ble vest” kunne tatt opp viktige tema og problemstillinger knyttet til jernteppets fall og livet i den tidligere østblokken under demokratisk styreform, men boken gir dessverre lite ny kunnskap.

Da øst ble vest: Livet i Europa etter kommunismens fall
Ingrid Brekke
Kagge forlag, 2014

Bøker fra det store utland virker ofte mer som forfatterens reisedagbok ispedd historiske fakta, fremfor bidrag til å forstå landene og deres utvikling. Oppskriften er stort sett lik: Forfatteren kommer på en eller annen måte (jo merkeligere og mer tilfeldig, desto bedre) i prat med noen som har en fascinerende historie. Disse tidsvitnene danner da grunnpilaren i en fortelling fra et land eller område. Dersom livene til disse personene i tillegg inneholder en spennende og gjerne tragisk familiehistorie, er man på god vei.

Enkeltmenneskers opplevelser
Det er selvsagt både fascinerende og gripende å lese om mennesker som har opplevd skiftende regimer og stater gjennom de siste 80-100 år. Millioner av europeere født i mellomkrigstiden har hatt en livshistorie Da oest ble vestsom inneholder mer dramatikk enn det er mulig å forestille seg. Disse historiene får Brekke frem på en god måte. På den annen side blir det vanskelig å bygge et bilde av et land eller regime på enkeltmenneskers opplevelser. En 90 år gammel motstandskvinne fra Øst-Finnmark har nok en litt annen livshistorie å fortelle enn en jevnaldrende politisk nøytral kvinne fra Ryfylke, så det blir merkelig å bygge inntrykk fra land med millioner av innbyggere og livshistorier på et par tilfeldig utvalgte individer. Men spennende er det, for all del.

Boken retter hovedsakelig søkelys på noen få utvalgte tidligere østblokkland: DDR, Polen og Ungarn. I tillegg kommer noen historier fra utvalgte områder som tidligere lå bak jernteppet. Utvalget av land er i og for seg greit nok, men det er samtidig noe svakt med tanke på bokens tittel. Innbyggerne i landene vil nok også protestere på å bli trukket frem som eksempler på tidligere østeuropeere: Selv kaller de seg sentraleuropeere. Den tidligere kommunistiske delen av Europa består av svært ulike stater og områder med vidt ulike forutsetninger og historisk ballast – både før og etter at jernteppet preget verdensdelen. De tre hovedlandene i boka er også EU- og NATO-medlemmer, og er hører dermed til den mer vellykkede delen av den tidligere østblokken.

Karikert fremstilling  
Fremstillingen av landene blir enkelte ganger på grensen til karikert. I kapitlene som omtaler Polen får vi servert mye om landet og innbyggernes lidelser og tap, ispedd tall fra massakre, utrydding og generell djevelskap under 2. Verdenskrig. Dette er selvfølgelig meget viktig for å forstå dagens Polen, men så var det altså disse årene under og etter kommunistdiktaturet som skulle være poenget med boken. At årene 1939-1945 la premissene for resten av det 20. århundret er utvilsomt, men det hadde vært interessant å få frem hvordan de drøyt 45 årene frem mot de første frie valg har satt preg på dagens Polen. Forbrytelsene begått av politi og rettsvesen, tilliten blant innbyggerne, manglende oppgjør med egne krigsforbrytelser, betydningen Roma og paven hadde for det katolske landet, Margaret Thatchers besøk til Lech Walesa i 1988. Alle disse aspektene som førte til at Solidaritet og Walesa stod opp mot regimet og bidro til å så frøene for jernteppets fall, hadde det vært interessant å få belyst i større grad.

Ekstremismens fotfeste
Den videre reisen i boken virker til tider mer som en bekreftelse på nordmenns hypoteser og fordommer mot tidligere kommunistland. Ekstremismens fotfeste i Ungarn illustreres med støtten til partiet Jobbik, samt forfølgelsen av romfolk. Høyreekstreme østtyskeres vold og drap på innvandrere skal også vise hvor rasistiske østeuropeerne er. Dette vet vi – og det er selvfølgelig alvorlige utfordringer for landene det gjelder, men hva skjedde med disse strømningene og tankene mellom 1945-1990? Hva har omgangen med minoriteter under kommunismen å si for deres posisjon som en vesentlig minoritetsbefolkning på tvers av landegrenser i dag?

Østblokkens kollaps
I boken blir DDRs generalsekretær Erich Honeckers tildeling av Karl Marx-ordenen til Romanias statssjef Nicolae Ceaușescu i 1988 brukt som eksempel på DDR-ledelsens hyllest av den mest brutale dalevende kommunistiske diktator. Det er verdt å nevne at vårt eget kongehus kom Honecker i forveien og tildelte Ceaușescu storkors av St. Olavsorden i 1980, en orden han beholdt til 1989.

Historien har regelmessig vist at både demokratiske og autoritære stater har vanskeligheter med å velge riktige og gode samarbeidspartnere og statssjefer som skal motta heder og medaljer. Det er derimot ingen tvil om at Honecker hadde sviktende dømmekraft mot slutten av sin regjeringstid, uten at det nødvendigvis sier noe om et regimes robusthet og overlevelsesevne. I 1988 var det knapt noen som hadde tro på at Østblokken skulle kollapse. DDRs harde linje hadde fungert siden regimet slo ned folkeoppstanden i 1953.

Bør boken leses? Ja, hvis man kjenner lite til det tidligere DDR, Polen og Ungarn, gir boken totalt sett et fint innblikk og formidler sterke historier fra enkeltmennesker. Forhåpentligvis vekker også boken ytterligere interesse for å sette seg inn i landene som tidligere lå bak jernteppet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden