Politikk

Båndet mellom presidenten og borgerne

Amerikanernes egalitære omgangsform og folkestyre gjorde et dypt inntrykk på norske emigranter. I dag avlegger Barack Obama eden for sin andre presidentperiode. Er USA fortsatt mulighetenes land?

Amerikanernes egalitære omgangsform og folkestyre gjorde et dypt inntrykk på norske emigranter. I dag avlegger Barack Obama eden for sin andre presidentperiode. Er USA fortsatt mulighetenes land?

Amerika har store forskjeller mellom fattig og rik, men noe av det mest befriende med å reise dit er overgangen til en mer direkte og jovial tone. Kommer man i prat med noen, snakker de til deg som en likemann, uansett om personen er en gatefeier eller en forretningsmann på Wall Street.

Denne omgangsformen var antakelig etablert i de nordamerikanske koloniene fra begynnelsen av. New York het New Netherland og var på hollandske hender før den engelske kong Karl II tok området i 1664. En toleranse fra datidens Amsterdam var befestet, og med et stort antall nyankomne fra ulike europeiske land samlet på et lite området, hadde man heller ikke noe annet valg enn å komme overens.

Det er ikke uten grunn at president Barack Obamas dype bukk for den japanske keiseren og den saudiarabiske kongen skapte furore i amerikansk presse under hans første presidentperiode. USA ble til etter en frigjøringskrig mot den engelske kolonimakten. Amerikanerne etablerte en republikk hvor folket fritt skulle velge statsleder. En amerikaner skal ikke måtte bøye hodet for noen, het det.

Nyfrelste brev
Karin, Sverre og Kristin Sandbergs dokumentarfilm Amerikabrevet ble nylig vist på NRK. Den var basert på brevene som utvandrede nordmenn sendte til sine slektninger. Rundt en million emigrerte til USA fra fattigdom og et klassedelt Norge. Kvinner og menn skrev hjem med sine observasjoner:

Elise Wæreskiold: “Når jeg tenker på standsforskjellen i Norge, kan jeg ikke forstå hvordan jeg kunne finne meg i det. En mann, være seg rik eller fattig, aktes her for en mann. Her spørres ikke om hva eller hvem? Hva din fader? Men spørsmålet er: Hva er du?” (1860).

“Aldri vil noen konge, biskop, prest eller klokker ha så meget som ett ord at si over meg så lenge jeg lever” skrev Jacob Hansen Hilton.

Gjert G. Hovland skrev i 1866: “Naar det holdes Forsamlinger for at udvælge en Forstander til Landets Nytte, saa har den almindelige Mands Stemme lige saa god Ret og Myndighet som de store og mægtige; her gjøres ingen Forskjel mere paa en Bonde end paa en Skriver hverken i Sæder eller Klæder; den ene har ligesaa god Frihet som den anden uden nogen Forfølgelse, naar de ofører sig skikkelig” (sitert hos Theodore C. Blegen).

“Faith in America’s Future”
I dag, mandag 21. januar kl. 17:30 norsk tid starter Barack Obamas innsettelsesseremoni for hans andre periode. Det er en folkefest. Da Obama for første gang ble tatt i ed som president i januar 2009, møtte 1,8 millioner mennesker opp foran Capitol. Bildene fra fjernsynsoverføringen ble risset inn i minnet til millioner av mennesker verden over.

Temaet som har blitt valgt for seremonien denne gangen er Faith in America’s Future. La oss feste oss litt ved dette mottoet. En nasjon kan samles rundt felles tradisjoner, fortidens milepæler, samlingspunkter som kongehus og religion, eller kulturelle verdier. En nasjon kan også bygge sitt fellesskap på noe tidløst, slik som prinsipper som folkestyre, frihet og likeverd. Drømmer og visjoner for fremtiden har også sin plass.

Det er nettopp Obamas gjennomførte retoriske fokus på veien fremover som har bidratt til å løfte blikket fra nedgangstiden landet har bak seg. Hvis et samfunn samles om en visjon for fremtiden, står det sterkere enn nasjoner som er tilbakeskuende og frykter endring. Obamas presidentkampanje i 2008 var et mesterstykke i så måte. Han snakket om fremtiden i nær utopiske vendinger. Obama brukte disse formuleringene i sin takketale valgnatten 4. november 2008:

“I kveld beviste vi at vår nasjons sanne styrke ikke kommer fra vår militære slagkraft eller vår økonomisk velstand, men fra våre idealers makt: demokrati, frihet, muligheter og vårt ubøyelige håp. Dette er det geniale med Amerika, at Amerika kan forandre seg. Vi kan bli en bedre nasjon. Det vi allerede har oppnådd, gir oss håp for det vi kan og må oppnå i morgen.”

Stammelojaliteter
Under primærvalgkampen måtte Obama ta avstand fra sin krakilske og konspiratoriske pastor, Jeremiah A. Wright. Det ga han en anledning til å konfrontere motsetningene mellom svarte og hvite som gikk tilbake til slavetiden. Talen A More Perfect Union var på ett plan et oppgjør med holdningene til sin prest og på et annet plan et oppgjør med landets mørkeste kapittel:

“[Wright] snakket som om samfunnet vårt var statisk, som om det ikke var blitt gjort fremskritt, som om dette landet – et land som har gjort det mulig for en av hans kirkes trosfeller å bygge en koalisjon av hvite, svarte, latinoer og asiater, rike og fattige unge og eldre, for å drive valgkamp for det høyeste embetet i landet – for alltid kom til å være bundet til en tragisk fortid. Med det vi vet, det vi har sett, er at Amerika kan forandre seg.”

Under sin første innsettelsestale i januar 2009, tok Obama igjen opp den samme tråden:

“Vi er formet av alle språk og alle kulturer, fra alle deler av denne verden, og fordi vi har gjennomgått den bitre erfaringen med borgerkrig og segregasjon, og fordi vi har kommet ut på den andre siden sterkere og forent, kan vi ikke gjøre annet enn å ha tro på at tidligere tiders fiendtlighet vil avta, at stammelojaliteter snart vil svinne hen, at verden vil krympe, slik at vår felles menneskelighet kan avdekkes, og at Amerika kan spille en rolle i å introdusere en ny epoke av fred.”

Når hundretusener av amerikanere i dag tar veien ned til uteområdene foran Capitol, vil de bli minnet om deres statsforfatnings enestående fortrinn: Makten springer ut fra folket. Statslederen velges. Om en president mislykkes, eller av tragiske årsaker får avkortet sin periode, kan man alltids velge en ny og bedre.

Makten i folkets forvaring
Nazistenes propagandaminister Joseph Goebbels holdt en radiotale da president Franklin D. Roosevelt døde 12. april 1945. Tysklands nederlag i Andre verdenskrig var rett rundt hjørnet. Men Goebbels mente krigslykken ville snu, nå som amerikanernes store fører hadde gått bort. Han hadde ikke forstått at folkestyrets styrke kommer nedenifra og opp, ikke ovenifra og ned.

Det er ironisk at diktatorer ofte påstår at de er “folkets ydmyke tjener”, mens folkevalgte statsledere aldri ville finne på å bruke en slik formulering, men faktisk er det. Forfatteren av Uavhengighetserklæringen, Thomas Jefferson, skrev i et brev til William Jarvis at “Jeg kjenner ikke noe bedre depot for forvaring av samfunnets makt enn hos folket selv.”

Bildene av folkehavet som møter opp for seremonien, synliggjør båndet mellom presidenten og borgerne. Fordi Obama har tatt et oppgjør med fortiden, har han bidratt til en katarsis for landet. Mange trodde ikke engang at det var mulig for han å bli valgt. Amerikanske familier som følger edsavleggelsen, kan peke på presidenten og gjenta de samme ordene som G. G. Dyrdal skrev i et brev hjem til Norge i 1870: “Våre barn kan bli senatorer og president. Intet er umulig i Amerika.”

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden