Minerva Debatt

Bare kult?

Kunstneren Morten Traavik gjør seg til nyttig idiot ved å samarbeide med nord-koreanske instruktører. ”Kult”, mener Anniken Huitfeldt.

Kunstneren Morten Traavik gjør seg til nyttig idiot ved å samarbeide med nord-koreanske instruktører. ”Kult”, mener Anniken Huitfeldt.

I Dagens Næringslivs Magasinet sto det sist lørdag en artikkel om  «totalkonseptkunstneren » Morten Traavik.

Han hadde tatt med seg den nordkoreanske trekkspillkvintetten Goldstar til Kirkenes, for å fremføre A-ha-klassikeren  «Take On Me » under kulturfestivalen Barents Spektakel. En halv million visninger på Youtube hadde allerede gitt berømmelse til Traaviks totalkunstprosjekt  «The Promised Land » – om Nord-Korea, en av verdens mest undertrykkende og brutale diktaturstater.

 «Kult », mente kulturminister Anniken Huitfeldt i følge DNs reportasje. Thorvald Stoltenberg trampet forsiktig takten, men var uten motforestillinger. Det vil bli lagt merke til i Nord-Koreas massive og allestedsnærværende manipulasjonsmaskineri. Det totalitære regimet i Nord-Korea holdes oppe av et omfattende propaganda-apparat. Alle former for kommunikasjon er underlagt myndighetenes kontroll. Kunstneriske prestasjonsgrupper som Goldstar har som oppgave å hylle det nordkoreanske regimet. De blir fulgt med argusøyne i Norge. I hjemlandet er familiene myndighetenes gisler.

Vil nyansere vårt bilde av Nord-Korea
Søndag satte Traavik norgesrekord i  «masseoppvisning ». Tribunekunst etter nordkoreansk mønster. 250 grensejegere   fra Garnisonen i Sør-Varanger hadde blitt drillet av en nordkoreansk instruktør i å synkront skifte bilder i store permer for samlet å danne forskjellige motiver. Det krever disiplin og presisjon. Foran de store oppvisningene på Kim Il-sung stadion i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, trener gymnasister daglig i opptil seks måneder. Masseoppvisningene er effektiv visuell propaganda. De gir et imponerende inntrykk, og understreker regimets makt.

Norske soldater – i uniform – i tett samarbeid med nordkoreanske kulturarbeidere er et godt utgangspunkt for gode saker i Nord-Koreas statskontrollerte medier. Nordkoreanske journalister har i oppdrag å fremheve den nordkoreanske sosialismens overlegenhet, avsløre imperialistisk og borgerlig korrupsjon, samt advare om fremmede makters planer om å innvadere landet. Det gode samarbeidet med det norske Forsvaret kan godt bli brukt som bevis for at Nord-Korea ikke står alene mot USAs aggresjon.

Traavik blir titulert som  «Den Store Kunstneriske Leder » i DNs ingress. Det er sannsynligvis ironisk ment, men ligger etter alt å dømme nærmere virkeligheten enn totalkonseptkunstneren virker å ha evne til å forstå.

Jeg skvatt til da Traavik på Dagsnytt Atten i forrige uke redegjorde for at en hensikt med prosjektet var å nyansere vårt inntrykk av Nord-Korea. Verdens mest demoniserte land, ifølge totalkonseptkunstneren. Han utdyper i DNs reportasje. Nordkoreanernes livsstil skiller seg ikke vesentlig fra vår; de går på pub og liker å feste. Han forteller at nordkoreanske damer i uniform er fine. I den Store Etterfølgeren Kim Jong-uns  «forlystelsesbrigade » blir unge vakre kvinner håndplukket til å avtjene verneplikt som blant annet sex-slaver for kommunistpartiets topper og utvalgte vennligsinnede utenlandske gjester. Brigaden er en del av farsarven etter den Store Lederen   Kim Jong-il.

Nyttige idioter
Traavik forsøker i reportasjen å gjøre et skille mellom seg selv og den vanlige bisarre gjengen av utenlandske venner av det nordkoreanske regimet.  «Nyttige idioter », kaller han dem. Det spørs om ikke totalkonseptkunstneren, som ankom landet med en discokule under armen, blir regnet som en enda nyttigere idiot.

Traavik er blitt vist en Potemkin-kulisse i Nord-Korea. Hadde han brydd seg med å forsøke å se hva som befinner seg på baksiden ville han oppdaget et totalitært regime preget av en total mangel på respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Ytringsfrihet er ikke-eksisterende. Rettssikkerhet finnes ikke; enhver risikerer å falle i unåde over natten. 200-300 000 mennesker er innesperret under umenneskelige forhold i  «Yodok »; konsentrasjonsleire og rene dødsleire lik de nazistene etablerte i Europa, og Stalin i Sovjet-Unionen. Anklaget for  «forbrytelser mot partiet », og fengslet uten lov og dom. Hele familier blir arrestert; menn, kvinner, gamle og barn.

Mange holdes som rene slavearbeidere. Summariske, og offentlige, henrettelser er vanlig. Tortur og mishandling er en del av hverdagen. Partieliten nyter av ubegrensede privilegier, mens befolkningen blir nektet det mest livsnødvendige. Under hungersnøden på slutten av
1990-tallet er det beregnet av mellom 2 og 3 millioner mennesker omkom — i et land som blir regnet å ha ressurser nok til både å livnære sin egen befolkning og til eksport. Regimet står bak kidnapping av utlendinger, og terroraksjoner i utlandet. Landet er omringet av piggtrådsperringer, minefelt, og bevæpnede vakter — for å hindre befolkningen i å flykte.

I DNs reportasje kritiserer Traavik USAs ambassadør Barry B. White for ikke å ville stille opp til fotografering med trekkspillkvintetten fra Nord-Korea. Pysete, mener totalkonseptkunstneren. Ambassadøren har nok større forståelse for hvordan et slikt fotografi kan brukes i propagandasammenheng. Det er forstemmende at Traavik tilsynelatende ikke skjønner mer.

En forkortet versjon av denne teksten er publisert som innlegg i
Dagens Næringsliv 14. februar 2012

  • Per Elvestuen (f. 1962) er tegner og skribent. Han driver også med rådgivningsvirksomhet, og er engasjert i menneskerettsspørsmål, blant annet gjennom Oslo Freedom Forum.


Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden