Barn trenger frihet hjemme og disiplin på skolen

Isteden har vi gjort det omvendt. Noe sier meg at det skyldes en overdreven empati med barn.

Publisert Sist oppdatert

La meg først få lov til å understreke at jeg hater barn.

Barn er uberegnelige, plagsomme og dumme. Jeg synes ikke det er noe interessant ved dem. Blant små vesener jeg støter på i dagliglivet, foretrekker jeg katter. Katter er søtere enn menneskebarn. Når jeg møter en katt, begynner affektiv empati å blomstre i mitt indre. Noen hunder kan også forårsake det samme, men som regel i langt svakere grad.

Barn vekker derimot sjelden andre følelser enn irritasjon. Ikke overraskende ble min lærerkarriere kort og lite minnerik. I dag er jeg rimelig godt fornøyd med at jeg ikke har noen barn i nær familie, og ellers ikke kjenner noen barn jeg trenger å forholde meg til.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her