– Den norske kunstoffentligheten er trang

Får barn noe ut av eksperimentell kunst? Regissør Hildur Kristinsdottir presenterer klassikere for barn uten å gjøre dem om til et barneunivers. Kunstner og dramaturg Gry Ulfeng mener det å tenke på barn som en egen målgruppe er blitt et hinder.

Publisert   Sist oppdatert

– Jeg har minner fra å sitte ved barnebordet i selskap gjennom oppveksten, og bli servert spaghetti og kjøttboller mens de voksne fikk reker og blåskjell. Slike selskap husker jeg som kjedelige, for jeg syntes samtalen ved voksenbordet var spennende, sier Hildur Kristinsdottir, regissør og kunstnerisk leder for teatertrilogien Klassikere for Kids.

– Mitt arbeid skal være et opprør mot barnebordet. I disse forestillingene ønsket jeg at alle kunne sitte sammen til bords, og at det skulle være noe å bryne seg på i dem både for voksne og barn.

Klassikere for kids-serien består av tre teateroppsetninger der litterære klassikere blir tilpasset et ungt publikum, og fremført som eksperimentelle forestillinger med vekt på audiovisuelle elementer. De har blitt vist på forskjellige scener over hele landet, også som en del av Den kulturelle skolesekken (DKS), og senest på Black Box teater i Oslo i 2017.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her