Det var bare disse barna, da

«Alle de barna som vokser opp med en stemor eller stefar som ikke er glad i dem, sa Bjarne. Som later som de er det, med varierende skuespillerprestasjoner. Hvordan går det med de barna?» Kommentaren kommer fra hovedpersonen Anjas første kjæreste etter skilsmissen fra mannen Ivar, i Trude Marsteins nye roman Egne barn. Setningen faller på side 125, og setter en standard for romanen, som de resterende sidene dessverre ikke lever opp til.

Vi er mange skilsmissebarn som i dag er voksne og treffes av setninger som denne. Kanskje er dette en tematikk som vil bli mer dominerende i årene som kommer. Noe tyder på at denne trenden allerede er i gang, – det har de siste årene kommet flere bøker som tar opp tematikken.

Det kan være mange grunner til det, men jeg skal bare behandle én av dem her: Jeg tror vi snakker om, og anerkjenner, traumene vi voksne påfører barna våre, på en helt annen måte enn for bare et par tiår siden.