Kommentar

Barn eller ikke barn

Beslutningen om å få barn er kompleks, og ikke lett for myndighetene å styre.

Bilde: Pixabay

Ungarn og Polen har økt overføringene til barnefamiliene kraftig. Det er for tidlig å si om det gir en betydelig og varig økning i fødselsraten.

Kollega Aksel Fridstrøm skrev mandag om Ungarns nye og svært kostbare tiltak for å øke fødselstallene. Dette er blitt et sentralt mål for de nasjonalkonservative regjeringene i Ungarn og Polen. Bakgrunnen er at fødselstallene i flere tiår har vært lave, og sammen med utvandring fører det til stagnerende og etter hvert synkende befolkning. For disse regimene er innvandring intet svar.

La oss se på resultatene av de tiltakene som allerede er satt i verk.

Ungarn innførte fra 1. juli 2015 en betydelig subsidie i form av tilskudd, momsfritak og subsidierte lån til barnefamilier for bygging eller kjøp av hus (CSOK). Lyman Stone ved Institute for Family Studies i USA gikk i juli i fjor gjennom resultatene av programmet.

Støtten er langt høyere for nye enn for brukte boliger, og langt høyere for familier med tre eller flere barn. Den er høyere for gifte enn for ugifte. Dette skal altså både stimulere boligbygging, store familier og ekteskap. Støtten er meget betydelig: For et par som kjøper et nytt hus og går fra to til tre barn, vil de motta et tilskudd tilsvarende mellom en og fire årslønner, sammenlignet med dem med to barn, ifølge Lymans beregninger.

Samlet fruktbarhetsrate, altså hvor mange barn en kvinne kan forventes å føde i løpet av levetiden, hadde ligget omkring 1,3 siden årtusenskiftet til 2013. Men så steg den ganske kraftig de neste to årene. I 2016, som er første året der boligstøtteordningen kan ha hatt effekt på fødselstallene, økte den ytterligere, for så å flate ut i 2017 og 2018. Men det pussige er at i 2016, det eneste året der Lyman har data brutt ned, var det en økning i antallet nyfødte som var første og andre barn i familien, men en liten nedgang i antallet som var tredje og fjerde, selv om stimulansen for de siste var langt sterkere.

Andre stimulanser med uklart resultat

Lyman peker på at skattefradragene for barn ble økt i 2011 og 2012, og viser til forskning som konkluderer med at dette hadde en betydelig stimulerende effekt. Men samtidig viser han til at dersom man ser på samlede offentlige utgifter til barn, mødre og familier, delt på antall barn og som andel av BNP, var de høyere i årene fra 2006 til 2011, da fødselstallene var lavere. Så effekten av økonomiske stimulanstiltak er usikker.

Lyman, som jobber for en organisasjon som vil utbre ekteskapet, peker videre på at giftemålsraten økte betydelig for alle relevante aldersgrupper fra 2014 til 2016, og det er veletablert at gifte har en tendens til å få flere barn. Denne økningen tilskriver han en grunnlovsendring og kampanje fra myndighetene som oppmuntret til ekteskap.

Når Ungarn nå pøser på med økonomisk stimulans på toppen av eksisterende ordninger, er det vanskelig å tro at det ikke skulle ha noen effekt i det hele tatt. Men å få folk til å få mange barn kan på bakgrunn av erfaringene med CSOK være vanskelig.

Høy barnetrygd effekt på kort sikt

La oss gå til likesinnede Polen. Fra 1. april 2016 ble en sjenerøs barnetrygd innført – Familie 500+. Fra barn nummer to utgjør trygden omkring 120 euro i måneden per barn. Det tilsvarer 12 prosent av en gjennomsnittsinntekt, ifølge EU, men i realiteten mer, siden barnetrygden er skattefri. For de med lav inntekt gis trygden fra første barn.

Barnetrygden har den positive effekten at den reduserer barnefattigdommen, og den negative at den reduserer yrkesdeltakelsen blant kvinner – en trade-off vi kjenner fra den norske debatten, særlig knyttet til innvandrerkvinner.

Men vi er her primært opptatt av effekten på barnefødsler. Fruktbarhetsraten økte betydelig, fra 1,29 i 2015 til 1,36 i 2016 og 1,45 i 2017, ifølge offisiell polsk statistikk. Vi har ikke tall for hele 2018 enda, men antall barnefødsler gikk betydelig ned igjen i første halvår 2018, nesten tilbake til 2016-nivå. Det kan altså hende at effekten var kortvarig. Stone finner at økningen var størst for dem som fikk barn nummer to eller mer, i tråd med incentivene i ordningen, men i motsetning til effekten av CSOK i Ungarn.

Økonomi og kultur

Hvordan kan vi oppsummere dette? De aktuelle økonomiske incentivene har vært i kraft i så kort tid at det bare av den grunn ikke er mulig å trekke sterke konklusjoner. I Polen ser vi sannsynligvis en kortsiktig effekt, men som allerede etter to år delvis reverseres. Kortsiktige effekter kan være delvis psykologiske – det snakkes mye om barnefødsler i forbindelse med tiltakene. Folk som har vurdert å få et barn (til), tar beslutningen nå. For noen er dette bare spørsmål om når, andre ville ikke fått barnet senere.

Beslutningen om å få barn påvirkes av en rekke faktorer. Noen er kulturelle. Det kan dreie seg om kvinners stilling i samfunnet, hvordan vi ser på barn, og som i Ungarns tilfelle kan dette i en viss grad påvirkes av politiske strømninger.

Noen av dem er økonomiske, og omfatter både rammebetingelsene som myndighetene setter, gjennom skattepolitikk, tilskudd og utbygging av offentlige tjenester, og den generelle økonomiske situasjonen.

Er det gode tider fremskyndes barnefødsler, er det dårlige tider utsettes de. Effekten av dårlige tider og den usikkerheten det medfører kan henge i lenge. I USA falt barnefødslene kraftig etter finanskrisen, og har fortsatt å falle deretter.

Muligens har de store omstillingene som skjedde etter kommunismens fall i Øst-Europa skapt så langvarig usikkerhet at barn ble stilt på vent. Stabil og god økonomisk vekst vil kunne bringe fødselsraten opp på et mer normalt europeisk nivå.

Polen og Ungarn har i mange år opplevd en slik god økonomisk vekst, med en kraftig økning i lønningene etter finanskrisen og lav arbeidsledighet. Det kan være en viktig delforklaring på at fruktbarhetsratene er på vei opp igjen.

Den økonomiske veksten har også gitt myndighetene handlingsrom til den betydelige økningen i offentlige utgifter til barnestimulerende tiltak som både Ungarn og Polen har gjennomført, og som er populært blant velgerne. Skulle det vise seg at effekten på barnefødsler over tid er liten, bør det ligge an til en ny politisk vurdering.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden