Kultur

– Barn og unge velger vekk bibliotekene

Folkebibliotekene er den kultursektoren som har opplevd størst nedgang fra 2004 til 2016.

Bilde: Pixabay

– Bibliotekene har ikke tatt utfordringen på alvor. Men nå er tallene klarere enn noen gang, sier kulturforsker Georg Arnestad.

– Bibliotekene har vært selvtilfredse, sier kulturforsker Georg Arnestad i Høgskulen på Vestlandet.

I går kom SSBs kulturbarometer for 2016, og Arnestad refererer til oppslaget til Bibliotekarforbundet, med tittelen «Bibliotekene holder stand».

Men bibliotekene holder ikke stand. Tvert imot. – Og utviklingen har vært klar lenge uten at bibliotekene synes å ha tatt utfordringen på alvor, sier Arnestad.

Tallene viser nemlig en nedgang i bruk av folkebibliotekene. Oversikten over hvor høy andel av befolkningen som har brukt biblioteket i løpet av et år, er ganske stabil, men den viser en nedgang fra 54 til 46 prosent fra 2004 til 2016 (fig. 1).

– Er nedgangen urovekkende?

– Fra 2004 til 2016 er folkebibliotekene den kultursektoren som har opplevd størst nedgang. Kunstutstillinger sank fra 42 til 36 prosent, men andre sektorer økte eller var stabile, svarer Arnestad.

SSBs tall viser at bruken av både kino, teater, opera, ballett, konsert, museum og idrettsarrangementer var stabil eller økte i årene fra 2004 til 2016. Også når det gjelder antall besøk per år, er nedgangen klart størst for bibliotekene.

– Folk synes å vrake folkebibliotekene i økende grad. Hvis vi kan snakke om vinnere og tapere i kulturlivet, så er biblioteket en taper, sier Arnestad.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, kun 49,- i måneden!

Uinteressante biblioteker

Hvis man bryter tallene ned på alder, ser man en enda tydeligere tendens (fig. 2).

Fra 1991 til 2016 sank andelen 9-15-åringer som brukte bibliotekene i løpet av et år fra 76 til 68 prosent, og for andelen 16-24-åringer sank fra 62 til 46 prosent. Ikke bare det: De som bruker bibliotekene, gjør det langt sjeldnere (fig. 3).

9-15-åringene brukte folkebiblioteket i snitt 11,2 ganger i 1991, men bare 5 ganger i 2016. For 16-24-åringene sank antallet fra 8,9 til 4,1 ganger.

– Nedgangen er svært stor, sier Arnestad. – Og SSBs tall viser at disse aldersgruppene har redusert kulturbruken sin også på andre områder.

De unge svikter spesielt biblioteker, kinoer og konserter: Fra 1991 til 2016 sank antallet årlige kinobesøk for 16-24-åringer fra 12,2 til 4,3, og antallet konsertbesøk fra 3,5 til 2,8.

– Men for både kino og konsert er det en like høy eller høyere andel av de unge som faktisk oppsøker den typen kultur i løpet av et år. Bibliotekets andel synker derimot, sier Arnestad.

Les også Kristian Meisingsets kommentar om kulturbarometeret: Resultatet av Kulturløftet: ingenting.

Et annet tall som lover dårlig for bibliotekene, er andelen av befolkningen som sier at de er interesserte i dem (fig. 4): I 1994 var 39 prosent meget eller ganske interessert i bibliotekene. Dette   er redusert til bare 27 prosent i 2016. Over to av tre nordmenn er altså litt eller ikke interessert.

Også andre kultursektorer har falt mye: Mens bibliotekene falt 12 prosentpoeng på «interesseskalaen», falt kunstutstillinger mest, med 13 prosentpoeng, og både bøker, teatre og museer falt med 11 prosentpoeng,

– Interessefallet bekrefter trenden: Bibliotekene blir ikke opplevd som så interessante. De har tapt i kampen om de unges oppmerksomhet. Disse tallene er ikke brutt ned på alder, men antakelig er det 9-24-åringene som i størst grad har mistet interessen for bibliotekene, sier Arnestad.

Les også intervju med Mariann Schjeide: – Det har stoppet litt opp på de mindre bibliotekene.

Må finne noe å tilby de unge

– Hva skyldes det at barn og unge velger bort folkebibliotekene?

– Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn den omfattende digitaliseringen, svarer Arnestad.

– Digitaliseringen endrer livet til de unge. Nå har de fått mange nye sosiale kulturarenaer hvor de opplever fellesskap, utveksler informasjon og snakker med hverandre.  Det skjer trolig en betydelig endring både i hvordan de konsumerer kultur, og i hvordan de inngår i sosiale og kulturelle sammenhenger.

Det tilbudet som de unge tidligere måtte på bibliotekene får å få tak i, får de nå tak i på andre måter, og de gjør det sammen med andre unge på digitale arenaer, påpeker Arnestad.

– Hva kan bibliotekene gjøre for å ta opp konkurransen med sosiale medier?

– Reduksjonen er kanskje logisk, men den må være skuffende for bibliotekene?

– Ja, det er klart. Men bibliotekene må tenke over hva de kan tilby: Hva kan de gjøre for å ta opp konkurransen med sosiale medier? I dag tilbyr bibliotekene sosiale arenaer til de unge, men de unge velger i stadig større grad å bruke tiden sin andre steder. Når utlånet av bøker også stuper, må bibliotekene finne ut hva annet de kan lokke de unge med, sier han.

Utlånet av bøker har nemlig falt hurtig: Mens 46 prosent av befolkningen lånte en papirbok på et bibliotek i 1991, var tallet ned i 30 prosent i 2016 (fig. 5).

– Hva kan bibliotekene tilby de unge, da?

– Det får de svare på selv, men de må i hvert fall ha en strategi, svarer Arnestad.

Handler om legitimiteten

Selv om tendensen til at barn og unge svikter bibliotekene har vært klar i mange år, har ikke bibliotekene utviklet klare tiltak, mener Arnestad. Det som har vært den største bibliotektrenden, har heller vært at de skal bli debatt- og møtearenaer.

– Men det er ikke barn og unge som kommer på litteratur- og debattkveldene, men i størst grad kvinner i den voksne middelklassen, sier Arnestad.

Les også intervju med Bjørn Kjetil Fredriksen: Digitaliseringen kan gjøre at bibliotekene blir fullstendig utkonkurrert.

Det er ingen grunn til å tro at ungdommen tar skade av å gå mindre på bibliotekene, og Arnestad er ikke selv spesielt bekymret for utviklingen. Men han mener at bibliotekene bør være det.

– Bibliotekenes hovedoppgave er å formidle leseglede og kultur, og tallene viser tydeligere enn noen gang at en av bibliotekenes viktigste målgrupper svikter. Da må de utvikle strategier for å holde på de unge, og det må de må klare for å opprettholde egen legitimitet, avslutter Arnestad.

Les også: – Alle varselklokkene i alle landets folkebiblioteker må ringe.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden