Nyhet

– Barnet blir straffet fordi foreldrene ikke lever opp til en politikerbestemt norm

Bilde: CC BY 2.0

Regjeringen slutter helhjertet opp om at far skal være mer hjemme den første tiden, men flere mener det ikke er til barnas beste.

I norsk offentlighet er det konsensus om at det er et mål at fedre skal være mer hjemme med spedbarn etter fødsel.

Høyre-statsråd Linda Hofstad Helleland var i sin tid mot fedrekvoten.

– Dagens fedre trenger ikke tvinges hjem til sine nyfødte barn, har Helleland tidligere uttalt.

Nå er hun en ivrig forkjemper for at far skal være mer hjemme den første tiden. Det er allerede vedtatt at foreldrene skal dele permisjonen likt seg imellom.

Barne- og familieministeren har nå foreslått å utvide mødre- og fedrekvoten også ved 80 prosent uttak, til 19 uker hver, slik at foreldrepengeperioden deles i tre like deler. Forslaget har blitt sendt til høring og Linda Hofstad Helleland får støtte fra ulike aktører, som Mannsforum, Finans Norge, Akademikerne, LO, Voksne for Barn og Likestillingssenteret.

Usikkert for barna

Men at barn har best av at begge foreldre er hjemme i permisjon er en omstridt påstand.

– Ammefrekvens i Norge synker dimensjonalt med kortere permisjonstid for mor, slår Jordmorforeningen fast.

– Redusert mulighet for betalt permisjon for kvinner vil gjøre det vanskeligere for kvinner å amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, heter det i uttalelsen fra leder Hanne Charlotte Schjelderup.

I høringsbrevet slår leder Tor Levin Hofgaard fast at tredeling av foreldrekvoten«kan bidra til å fremme barn og unges psykiske helse».

–Tredeling av foreldrepengeperioden legger til rette for at begge foreldre deltar i barnas liv fra første leveår. Det mener vi er et gode og en styrke ved det norske samfunnet. Fra vårt perspektiv er det bra å verne om balansen mellom foreldrene, også ved 80% uttak av foreldrepengepermisjon, sier Hofgaard til Minerva.

Men det er langt fra konsensus om denne påstanden blant norske psykologer.

– Forskning viser at barn har godt av å vokse opp med to foreldre som også er sammen med barnet den første tiden slik at barnet blir trygg på begge. Men det finnes ingen forskning som viser at en tredeling av foreldrepermisjon er best. Ei heller at et barn ikke kan bli trygg på en forelder som ikke er i foreldrepermisjon, sier psykolog Turid Berg-Nielsen, som er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og professor ved NTNU. 

Hun viser til at Psykologforeningen hevder at «forskningslitteraturen indikerer sterkt at begge foreldrenes deltakelse i første leveår har vesentlig betydning for at barnet skal utvikle seg best mulig.»

– Det er ikke gjort større studier med et utvalg av barn og foreldre som er representative for befolkningen der man har kontrollert for alle andre faktorer som kan påvirke barns utvikling og hvor man har fulgt barna over flere år og som viser at en tredeling av foreldrepermisjon er det beste for barnet.

– Med andre ord, det er ikke vitenskapelig vist på holdbar måte, sier Berg-Nielsen.

– Det som blir riv rav ruskende galt med tredelingen av permisjonen, er at hvis en av foreldrene ikke tar ut sin andel av permisjon enten fordi han/hun ikke kan eller ønsker å prioritere det, er det barnet som blir straffet for at forelderen ikke lever opp til en politikerbestemt norm. Det vil si at barnet mister retten til å være sammen med den andre forelderen og dermed retten til å ha en av foreldrene sine hjemme sammen med seg i 12 mnd og må i stedet plasseres i barnehage i 8 mnd alder, noe fagfolk ikke anbefaler.

– Gir ikke mer likestilling

Jordmordleder Hanne Charlotte Schjelderup mener resultatet av økt fedrekvote ikke nødvendigvis blir mer likestilling.

– Jordmødre erfarer i praksis at det er en sterk tendens til at ressurssterke kvinner som har råd til det, tar ut ulønnet permisjon for å sikre at barnet ammes etter anbefalingene. Ulønnet permisjon reduserer familiens totaløkonomi. Mange småbarnsfamilier er i en nyetableringsfase med trang økonomi. Konsekvensen av ulønnet permisjon etter fødsel er at kvinnene taper både sykerettigheter, pensjonsrettigheter og får lavere livslønn. Disse ordningene kan man heller ikke dele ved et eventuelt samlivsbrudd. Mødre mister rett til sykemelding og kan derfor få problemer hvis de blir alvorlig syke i etterkant av fødselen.

Ingen konservativ tilnærming

Helleland har blitt forelagt kritikken fra fagmiljøene, men avviser blankt at det er noen grunn til en konservativ tilnærming til dette spørsmålet.

– Dette er et stort skritt på veien mot reell likebehandling av mødre og fedre i foreldrepengeordningen. Nå legges det opp til at mor og far får en tredjedel av stønadsperioden hver. Familiens valgfrihet og fleksibilitet blir ivaretatt, og fremdeles er det slik at den siste tredelen satt av til fri fordeling mellom foreldrene.

Hun sier at barn og familier er ulike, og har ulike behov.

– Gjennom en tredeling av stønadsperioden sikrer vi fleksibilitet og frihet for familiene til å velge de løsningene som passer best for dem. Ulike familier har ulike livssituasjoner, da må de kunne ha valgfrihet til å fordele foreldrepengene slik det passer best for dem.  Med en tredeling av foreldrepengeperioden får fedrene en større andel enn de noen gang har hatt, noe som er bra for barnet og bra for likestillingen i hjemmet. Familien kan velge at enten mor eller far tar ut hele den siste tredelen, hvis de ikke deler denne mellom seg.

Og legger til at hun vil oppfordre flere fedre til å ta ut permisjonen.

– Jeg vil oppfordre flere fedre til å kjempe for mer pappatid med barnet, og arbeidsgivere om å legge til rette for at fedre kan ta ut mer av foreldrepengene. Hvis fedrene kommer sterkere på banen og tar ut en større del, er det bra både for barnet og for likestillingen i hjemmet.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden