Flyktningenes farlige ferd - igjen

Dagsrevyen overdrev dødstallene for flyktninger over Middelhavet, ble tatt i feilen og rettet. Tre uker senere gjør de en lignende feil.

Publisert   Sist oppdatert

Den 12. juli skrev jeg en mediekritikk av et innslag i Dagsrevyen samme dag. Der ble det gjort to feil. Det ble sagt at det var en økning i antallet flyktninger som dør mens de forsøker å ta seg til Europa over Middelhavet, og det ble sagt at andelen av flyktningene som dør øker.

Det første var riv ruskende galt – dødstallene har ikke vært så lave på mange år. Det andre var også galt, men med knappere margin. En dekkende rettelse ble tatt inn i Kveldsnytt etter at jeg tok opp saken.

Men torsdag 1. august er det på’n igjen. I en reportasje som igjen handler om «Middelhavet» opplyser Tomm Kristiansen først at «tallene på døde er halvert». Den første feilen fra forrige reportasje gjentas altså ikke, selv om han også kunne ha nevnt at antallet døde er redusert med 74 prosent siden toppåret 2016.

Men så sier Kristiansen: «I fjor døde 3 prosent av båtflyktningene, i år dør 6 prosent».

Yama Wolasmal, samme mann som sto for rettelsen i Kveldsnytt 12. juli, sier: «Færre tar seg over Middelhavet, likevel er ferden farligere enn før».

Charlotte Bergløff i Marseille: «Det er blitt dobbelt så farlig å legge ut på ferden ved at det statistiske antallet av dem som dør er blitt 6 prosent, mens det i fjor var 3.»

Tilbake fra ferie har jeg fått sjekket hvor disse tallene kommer fra, via Kyrre Nakkim, NRKs programdirektør med ansvar for Dagsrevyen. Han opplyser at kilden er den samme som jeg brukte sist, IOM – International Organization for Migration.

Men Dagsrevyen har bare haket av for det sentrale Middelhavet, altså ruten til Malta og Italia. Både den forrige og torsdagens reportasje handlet om Middelhavet som sådan. Da må man bruke data for Middelhavet samlet.

Det er korrekt at andelen av de som dør i forsøket på overfart har økt fra 3 prosent til 5,9 prosent for denne ruten. Det skyldes ikke minst store dødstall i juli, etter min første artikkel. Samtidig er andelen som forsøker seg redusert med nesten tre firedeler fra i fjor.

For den vestlige ruten (Spania) er det også en økning i dødsraten, fra 0,9 til 1,4 prosent, og antallet som forsøker er mer enn halvert. Men siden den østlige ruten (Hellas) har hatt en liten økning i antallet som forsøker, og nå utgjør nesten to av tre for Middelhavet samlet, og samtidig har hatt en nedgang i den allerede lave dødsraten, blir den samlede dødsraten for Middelhavet 1,3 prosent fra nyttår til 2. august, mot 1,4 prosent i samme tidsrom i fjor.

Dersom Dagsrevyen hadde presisert at tallene de oppga gjaldt det sentrale Middelhavet, og at bildet for Middelhavet samlet er et annet, hadde de hatt sitt på det tørre.

Så blir det en vurdering som fornuftige mennesker kan ha ulike svar på hvorvidt 576 døde av 9.803 som forsøkte seg på denne farlige ruten er bedre eller verre enn de mer enn to tusen som døde de første syv månedene hvert år mellom 2015 og 2017, da langt flere forsøkte seg.

OPPDATERT lørdag 3. august 19.15: Dagsrevyen presiserte at oppgangen gjaldt det sentrale Middelhavet og at de samlede dødsratene for hele Middelhavet er omtrent uendret.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.