Kritikere har både avfeid og bejublet Joker (2019). Filmen beskrives blant annet som «årets mest skuffende film» av Guardian, og i Subjekt hevdes det at Joker tilfører filmkunsten «ingenting» – mens Independent hevder den er «genial».
Det var derfor med betydelig spenning jeg omsider skulle anmelde filmen: Er det en anti-superheltfilm om ondskap som forsøker å være dyp uten å greie det, eller er det et mesterverk som faktisk utforsker hvordan ondskapen manifesterer seg i vår samtid?
Det er utvilsomt det siste som er tilfellet. Og som jeg skal forklare, utgjør den blandede mottagelsen en slags passende ironi; den bekrefter filmens tematiske budskap. Og denne tematikken – hvis nyanser jeg skal utbrodere – kan sammenfattes til følgende: Det er en utforskning av de som trekkes mot ondskapens kaoskrefter, slik den blant annet finnes i 4chan/8chan-grytene på det mørke nettet. Denne tematikken trekkes på subtilt og elegant vis inn i en velkjent univers – Gotham, Batmans univers – og kompliserer dette universet.