KOMMENTAR

Vi får håpe Beethoven var svart

Beethoven er under angrep fra musikologer som mener lange symfonier ekskluderer minoriteter. Kan han reddes av en mulig melaninrik forfar?

Publisert

For en som elsker klassisk musikk, er det en blandet fornøyelse å se de gamle komponistene bli angrepet.

På den ene side er de forlengst døde, og kan ikke forsvare seg. Dessuten later de fleste til å ha vært ganske sympatiske, om enn ofte vanskelige, typer – joda, med Wagner som hederlig unntak.

Samtidig er det jo som man sier i politikken: All PR er god PR. Fra dette perspektivet er det strålende om de gamle mestere i det hele tatt diskuteres, så blir vi i det minste minnet på at det engang ble skrevet polyfone madrigaler og symfonier med avansert harmonikk for store orkestre. For det er bare å erkjenne at den klassiske musikken ellers befinner seg i et sakte diminuendo i vårt samfunn (det språklige bildet er, for eksempel, sikkert utdatert for lengst).

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her