Politikk

Begrep til besvær

Jeg er aktiv i Høyre, og i Norge fremstår jeg som ganske så høyrevridd. I hjemlandet mitt, Polen, ville denne merkelappen blitt grundig misforstått. Begrepet «høyre» brukes nemlig flittig som et skjellsord.

Jeg er aktiv i Høyre, og i Norge fremstår jeg som ganske så høyrevridd. I hjemlandet mitt, Polen, ville denne merkelappen blitt grundig misforstått. Begrepet «høyre» brukes nemlig flittig som et skjellsord.

Valget av Polens statsminister, Donald Tusk, til president i Europeisk Råd har igjen fått meg til å tenke på hvordan begrepene høyre og venstre brukes i det offentlige ordskiftet i Polen. Konstruktiv opposisjon er ikke lett å oppdrive i gamlelandet, politiske frontene er steile og noen reaksjoner på valget av Tusk hadde mindre klasse over seg enn andre. De mindre hyggelige kommentarene siteres av Gazeta Wyborcza, en av de største polske dagsavisene. Blant de siterte er journalisten og skribenten Rafal Ziemkiewicz, som mener at Tusk rømmer til EU fra alt han har stelt i stand som statsminister i Polen. Ziemkiewicz har tilknytning til en rekke politiske miljøer av nasjonalistisk og religiøst konservativ karakter, blant annet foreningen KoLiber som betegner seg selv som liberalkonservativt.

Markedsliberalisme og verdikonservatisme
Forskjellen fra den liberalkonservatismen vi kjenner fra Norge er imidlertid en streng deling mellom økonomi og verdier – liberalistisk tankegods anvendes på det førstnevnte feltet, på det sistnevnte rår konservatisme, sterkt knyttet til den katolske moralen, med fordømmelse av selvbestemt abort og homofil praksis. En annen er Zdzislaw Krasnodebski fra Kaczynski-brødrenes parti Lov og Rettferdighet, som også sitter i Europaparlamentet og tilhører Alliansen av europeiske konservative og reformister (ECR). Hans kommentar lyder kort: «En belønnet vasall?». Lov og rettferdighet har en nasjonalkonservativ profil og understreker sin lojalitet til Den katolske kirke og dens verdisyn.

Etter flyulykken i Smolensk i april 2010, der daværende president Lech Kaczynski omkom sammen med flere fremtredende politikere og militære, gav mange i partiet seg hen til tolkninger av katastrofen som ikke kan betegnes som annet enn konspirasjonsteorier. Det har blant annet vært antydet at ulykken var Vladimir Putins verk, at statsminister Tusk hadde en finger med i spillet og at sannheten fortsatt skjules av russiske og polske myndigheter.

Forestillinger om fiender av Polen og det polske folk er et viktig element i partiets retorikk, de er også skeptiske til EU og Tysklands kansler Angela Merkel som etter mitt syn er den mest polskvennlige forbundskansler siden Helmut Kohl. Enda en spydig kommentar om Tusks nye stilling i EU kom fra journalisten Tomasz Terlikowski, som er knyttet til en rekke katolske medier, blant annet Fronda, en meningsdannende nettportal preget av et illiberalt verdisyn og en radikal tilnærming til katolsk tro. Terlikowski gleder seg over valget av Tusk, men grunnen til det er at Tusk dermed forsvinner fra Polen. Han uttrykker også et håp om at den avtroppende statsministerens parti, Borgerplattformen, går i oppløsning som følge av lederens avgang til Europarådet.

Høyresiden som skjellsord
Slike og enda mindre flatterende kommentarer fra det samme politiske miljøet er samlet i Gazeta Wyborcza under overskriften «Høyresiden om valget av Tusk til Europarådets president». Ikke «ytre høyre». Bare «høyresiden». Under artikkelen følger et kommentarfelt fylt med eksempler på bruk av begrepet «høyre» som et regelrett skjellsord. Dette er en typisk situasjon, særlig for diskusjoner om abort, kjønnsroller og homofili, der negative karakteristikker som bygger på begrepet «høyre» gjerne hagler fra de mer liberale debattantene. Og uten at de uttrykker støtte til eller noen som helst mening om sosialistisk tankegods, blir de i sin tur beskyldt for å være venstrevridde av meningsmotstandere som gir uttrykk for illiberale synspunkter i verdispørsmål, oppviser en nasjonalistisk tankegang og fremmer religiøse begrunnelser for sine standpunkter.

Vanskelig plassering
Det offentlige ordskiftet er altså veldig polarisert og gjenspeiler ikke nyansene som finnes langs den politiske høyre-venstre-aksen. Begrepene «høyre» og «venstre» brukes også stort sett i verdidebatten, ikke den økonomiske debatten – muligens fordi polakker har gode grunner til å være skeptiske til sosialistiske løsninger på dette feltet. De er dermed mer enige og temaet mindre brennbart.

Den eneste betydelige diskusjonen som relaterer økonomiske problemstillinger til høyre-venstre-aksen, foregår innenfor selve det miljøet som Gazeta Wyborcza har samlet i sin høyrebås. Jeg tenker her på den kritikken som hovedsakelig rettes mot Lov og rettferdighet, og som hevder at partiet forlot liberale markedsidealer og at det i realiteten fronter en sosialistisk politikk, særlig når det gjelde sosiale ytelser.

Gode eksempler på hvilke hold denne kritikken kommer fra er den allerede nevnte foreningen KoLiber og partiet Kongress av det nye høyre. Det sistnevnte ledes av europarlamentarikeren Janusz Korwin-Mikke, en mann som gjerne henviser til Alexis de Tocqueville, Milton Friedman og Margaret Thatcher. Samtidig uttrykker han beundring for Viktor Orban, definerer seg som monarkist og mener at demokratiet er den dummeste styringsformen som noensinne ble oppfunnet.

Det er derimot ingen moderate krefter som tar begrepet «høyre» i forsvar. Borgerplattformen, et liberalkonservativt parti og medlem av EPP som betegner seg selv som «centre-right», ser sin plass i sentrum av den polske politiske scenen, men for det meste holder seg unna definisjoner i det hele tatt.

Det liberale til venstre
Selv har jeg fått høre av en polsk venninne (som i Norge trygt ville ende opp som en Høyre-velger) at mitt engasjement for et høyreparti var merkelig, siden jeg var venstreorientert i verdispørsmål. Hun istemte ivrig når jeg foreslo «liberalt» som en bedre beskrivelse av verdisynet mitt, hennes umiddelbare instinkt var likevel å kalle det venstreorientert. Men problemet er større enn mine personlige vanskeligheter med å oversette min politiske plassering fra norsk til polsk.

En så polarisert debatt skaper et upresist og unyansert bilde, der meninger og verdier monopoliseres og knyttes fast til begreper de ikke nødvendigvis hører sammen med. Venstresiden assosieres altså med liberale og sekulære verdier. Begrepet «høyre» assosieres med mest illiberale miljøer. Samtidig, bruk av ord som «venstrevridd» og «leftie» i nærmest enhver kritisk uttalelse som kommer fra disse miljøene skaper et inntrykk av at man må være enig med dem for å kritisere venstresiden. På denne måten monopoliserer de illiberale kritikken av sosialistisk tankegods og Polens kommunistiske fortid.

Norsk kommunikasjonsproblem
Det er ikke bare betegnelsen «høyre» som har blitt et offer for den polariserte debatten, det samme gjelder ordet «konservatisme». Den polske begrepsbruken minner om den amerikanske, der «liberal» og «conservative» er rake motsetninger. Den er imidlertid veldig forskjellig fra den norske, nyanserte høyre-venstre-aksen.

Denne forskjellen kan skape utfordringer når norske partier skal kommunisere sitt budskap til velgere med polsk bakgrunn. Få av dem søker om norsk statsborgerskap og får stemmerett ved stortingsvalg, men ved kommunevalg utgjør de en stor og stadig voksende del av velgermassen. Det er et tankekors som i stor grad er relevant for mitt eget parti, Høyre.

Bare navnet kan forvirre og avskrekke polske velgere som egentlig ville kjenne seg igjen i Høyres program – mennesker som omfavner markedsøkonomi, men som også har en liberal holdning til for eksempel homofili og abort. Spørsmålet er om de i det hele tatt kommer så langt som til å lese programmet, når partiet heter noe så skummelt som Høyre.

Begrepet «liberalkonservatisme» høres i polske ører ut som en indre motsetning, og «konservativ» betyr gjerne en vievannsvingende katolsk fundamentalist med åtte unger. Man kan trøste seg med at navnet Arbeiderpartiet bærer med seg enda mindre positive assosiasjoner.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden