Debatt

Begrepets ugripelige grenser

Er de som vil forkaste begrepet "etnisk norsk" imot enhver form for kategorisering av mennesker, spør Marthe Måløy.

Begrepet etnisk norsk er verken statisk eller veldefinert, men det bør ikke skrotes av den grunn.

Da U.S. Supreme Court Justice Byron White ble spurt om hva pornografi er, svarte han: ”It is hard to define, but I know it when I see it”. Her illustrerer porno normen og ikke unntaket. I følge evolusjonspsykolog Steven Pinker er de aller fleste begrep dynamiske og kan ikke defineres entydig, men allikevel er evnen til å kategorisere en fundamental egenskap for oss mennesker.

Hvem er etnisk norsk? Mange har prøvd å besvare dette spørsmålet de siste ukene, og stadig flere mener at selve begrepet etnisk norsk bør skrotes. I Dagsnytt atten sier Hege Ullstein at hun sliter veldig med å forstå hvorfor vi trenger dette begrepet. I likhet med andre som ønsker å skrote etnisk norsk, påpeker Ullstein at det ikke er veldefinert – siden kristen kulturarv kan assosieres med det etnisk norske, spør Ullstein retorisk om hun både kan være etnisk norsk og ikke-troende. I tillegg vektlegger Ullstein at begrepet kan virke ekskluderende.

Men verken Ullstein eller andre motstandere av begrepet etnisk norsk sammenligner dette begrepet med andre begrep som også brukes til å kategorisere mennesker, som for eksempel etnisk somalier, same, norsk jøde, skotte og aboriginer. Er de imot enhver form for kategorisering av mennesker, og hvis ikke, hva skiller begrepet etnisk norsk fra de begrepene som det er greit å bruke?

Det alle kan se

I en kronikk i Klassekampen skriver Warsan Ismail, som definerer seg selv som etnisk somalier, at en etnisk gruppe kan defineres som en gruppe bestående av mennesker som deler avstamming, kultur og historiske røtter, og at hvis den biologiske komponenten i etnisitetsbegrepet vektes mer enn de andre komponentene, så risikerer en person å bli kalt innvandrer til tross for at både besteforeldre og foreldre er født og oppvokst i Norge.

Imidlertid så virker Ismail lite bekymret for at svært få innvandrere fra ikke-vestlige land og deres etterkommere ønsker å gifte seg med vestlige partnere. Men dette indikerer jo at kriteriene for å være en uattraktiv partner for innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn i stor grad overlapper med kriteriene for å være etnisk norsk.

Det er vanskelig å være en outsider, men de fleste som ikke tilhører den såkalte skravleklassen, mener nok at det er unaturlig og merkelig å slette begreper som definerer forskjeller som absolutt alle kan se.

Om å se på somaliere

For noen år tilbake jobbet jeg på et eldrehjem, og en av mine kollegaer var en norsk kvinne med somalisk bakgrunn, eller en somalier, som hun selv definerte seg som. De som Asle Toje definerer som etnisk norske, kalte hun nordmenn. I en ideell verden ville vi kanskje ha kommet til bunns i hvorfor hun brukte denne kategoriseringen, men i virkeligheten er arbeidsdagene på et eldrehjem veldig travle, og dessuten forsto alle utmerket godt hva hun mente.

Når vi diskuterte pasientene/beboerne/brukerne og de teite byråkratene som ikke har noe bedre å gjøre enn a finne på nye begrep for gamlingene, var hun helt på bølgelengde med oss nordmenn. Men da hun fortalte at hun kanskje skulle gifte seg, ble forskjellene veldig åpenbare. Hun hadde med seg et bilde av en slank, veltrent mann som poserte ved en rød sportsbil i jeans, trang t-shirt og solbriller. Bildet var tatt i USA, men det var litt uklart om den utkårede var fra USA, hadde bodde i USA eller hadde feriert i USA.

En gang jeg traff min somaliske kollega på et kjøpesenter, spurte hun meg om jeg ville se på mannen som kanskje skulle bli hennes ektemann. Jeg trodde først at hun ordla seg feil, at hun i grunn ville introdusere meg for beileren, så derfor spurte jeg om vi kanskje skulle gå på en kafé eller noe. Men nei, denne somalieren sa det hun mente – vi satte oss på en benk og betraktet hennes utkårede som sto sammen med noen kompiser, cirka tre meter unna.

Hun syntes nok det var litt merkelig at jeg spurte om vi skulle gå på kafé, men samtidig forsto hun sikkert at det var helt naturlig for meg å invitere henne og den potensielle ektemannen på en kopp te. Men dersom vi hadde diskutert familiestiftelse og jeg hadde forfektet at hennes barn og barnebarn ville være nøyaktig like norske som mine, så hadde hun nok oppfattet meg som tilgjort og lite autentisk, og kanskje til og med nedlatende og frekk.

Språk endrer ikke faktum

Språket er levende og svært lite egnet for kontroll på detaljnivå. Alle vet at noen nordmenn har familiebånd til flere land, mens andre har det ikke. Å slette begrepet etnisk norsk vil ikke forandre på dette faktumet. I samtale med Nils August Andresen på Minervapodden uttrykker Ismail at hun savner tiltro til at innvandreres barn og barnebarn vil utvikle seg og bli en naturlig del av Norge og norsk kultur. Imidlertid har kanskje Ismail selv for liten tro på at på at språket vil utvikle seg i takt med denne utviklingen.

Og hvem vet, kanskje blir begrepet etnisk norsk like meningsløst for våre barnebarn som begrepet ektefødt barn er i dagens norske samfunn. For øvrig står ordet ektefødt fremdeles i norske ordbøker, og dette begrepet lever enda som metafor som eksemplifisert av essayet Nyliberalismens ektefødte barn av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden