Politikk

Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten

Mens flere land og delstater i USA tar kontroll med lovliggjøring og regulering, smugles det årlig minst 20 tonn cannabis fra Marokko i Afrika inn til Norge.

Mens flere land og delstater i USA tar kontroll med lovliggjøring og regulering, smugles det årlig minst 20 tonn cannabis fra Marokko i Afrika inn til Norge.

Det er knapt et halvt år igjen til FNs spesialsesjon om narkotika. UNGASS-prosessen har generert en god del debatt om cannabislovgivningen, men det skrapes fortsatt i overflaten av de virkelig store problemene knyttet til forbuds- og kontrollregimet. For å forstå hvor skadelig det illegale markedet og den tilknyttete økonomien er, og hvordan dette skaper problemer også i andre land, må vi gå i dybden.

Fastlåst standpunkt

Etter et avisinnlegg i fjor om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.

Regjeringen sier at de ønsker en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS. Nylig inviterte de flere land hit for å lære om deres reguleringer av cannabis. Det var lite informasjon på nettsidene, men professor Willy Pedersen, som var tilstede på møtet, sier at Norge må endre kurs. Han har også tidligere tatt til orde for legalisering.

Helse- og omsorgsdepartementet sa at de ville lytte og lære, men bare noen timer etter at møtet var avsluttet, ble det lagt ut melding om at det er uaktuelt både å avkriminalisere og å legalisere.

Avgjørelsen ble tatt lang tid før møtet, så man kan spørre hvor interessert departementet egentlig var i å lære. Lars Meling, seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på et seminar tidligere i høst at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om ikke å gå inn for legalisering. Han sa at politikken er kunnskapsbasert, og vellykket. Da jeg spurte om regjeringens standpunkt er basert på en kost-nytteanalyse, og om hvor jeg eventuelt kunne finne den, svarte han at standpunktet ikke var tatt på bakgrunn av en slik analyse.

Forholder seg ulikt til rammeverket

Portugal, Uruguay og Canada var blant landene som var invitert til å snakke om sine løsninger. De forholder seg til FN-konvensjonene på ulike måter.

Portugal endret sin lovgivning i en tid da det nærmest var utenkelig å bryte med FN-konvensjonene. De har ikke tatt kontroll med lovlig produksjon, frakt og salg av cannabis, og har fortsatt store problemer med det illegale markedet.

I Uruguay, som har vedtatt å lovliggjøre og regulere cannabis, var det under 30 prosent oppslutning fra folket om lovendringen. Myndighetene vedtok det likevel, og begrunnet avgjørelsen med at mange rett og slett ikke forsto hvor skadelig det er å ha et illegalt marked.

Canada er også i en prosess med sikte på å legalisere cannabis. De ønsker å gjøre rusmiddelet mindre tilgjengelig for de yngste og å svekke organisert kriminalitet.

Tilliten til FN som problemløser er svekket

Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. Flere og flere land forsøker å løse problemene på egen hånd. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er ikke en langvarig løsning. Presset vil øke på de land som fortsatt vil ha illegale markeder, også i Europa, og Norge er et land med høy betalingsvillighet og god valuta.

Problemene er grenseoverskridende. Ett eksempel er den italienske mafiaen som kjøper seg inn i lovlige bedrifter, blant annet har de eierskap i over 300 pizzarestauranter i Tyskland. Også terrororganisasjoner kopierer mafiaens forretningsmodeller.

Norge bør gå i bresjen internasjonalt og foreslå at cannabis bør lovliggjøres og at dagens FN-konvensjoner kan erstattes med et rammeverk lignende den internasjonale tobakkskonvensjonen. Nasjonalt kan vi innføre utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.

Politikken må evalueres

Regjeringen kan nok synes at det er vanskelig når to meningsmålinger det siste året viser at et klart flertall i befolkningen ønsker å beholde forbudspolitikken. Politikerne har da heller ikke gjort mye for å fortelle folk om forbudsregimets skyggesider.

En totalgjennomgang og evaluering av politikken vil øke kunnskapen om sammenhengen mellom forbuds- og kontrollregimet og problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Jeg tror flere da vil forstå hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres, også i Norge – men det er ikke et flertall i befolkningen som skal være avgjørende for endring. Det vil ta for lang tid.

Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.

For at FN skal kunne ta gode beslutninger, må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved kontrollsystemet. Alle vil ikke gjøre det, men Norge må kunne klare det.

Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.

 

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden