Politikk

Bekymret, ikke fattig

En omfattende Gallup-undersøkelse av Trumps støtte finner at hans tilhengere ikke har lav inntekt eller er spesielt rammet av globalisering eller industridød, men de er mer bekymret for økonomien og bor i etnisk hvite nabolag der folk er sykere.

Jeg publiserte i mars en kritisk analyse av de økonomiske forklaringene på Trumps suksess. En meget interessant analyse av Gallup-data publisert 6. september utfyller det vi tidligere har visst. (En tidligere versjon er omtalt av Washington Post og Vox 12. august).

Gallup spør i år ikke om hvem du vil stemme på, men isteden om respondenten har et positivt (favorable) eller negativt inntrykk av kandidatene. Gallups seniorøkonom Jonathan Rothwell samlet alle disse svarene fra perioden 8. juli 2015 til 31. august 2016. Antallet respondenter – i alt 106.361, blir dermed så stort at det gjør det mulig med en svært detaljert nedbrytning av tallene. Ulempen kan være at oppfatningene kan ha endret seg over tid. Det er også verdt å merke seg at flere kommer til å stemme på Trump i november enn de 35 prosent som har et positivt inntrykk av ham i Gallups undersøkelser, enten på grunn av partilojalitet eller fordi de misliker Hillary Clinton enda mer.

Nedenfor presenteres noen hovedfunn, og det dreier seg gjennomgående om å isolere effekten av hver enkelt variabel, altså når alle andre variable holdes konstant (for en nærmere drøfting av dette viser jeg til paperet).

Egen inntekt: Trump-tilhengere har, når man tar hensyn til kostnadsnivået lokalt, i gjennomsnitt noe høyere inntekt enn andre, stikk i strid med konvensjonelle oppfatninger. Det er her menn i arbeidsfør alder – under 65, som er målt. (Tidligere undersøkelser har gitt litt sprikende resultater på dette punktet). Dette skyldes ikke at demokratene alltid gjør det bedre blant de fattige, ikke minst fordi etniske minoriteter er overrepresentert her. Rothwell fant det samme dersom han bare så på hvite republikanere. Men inntekten blant Trumps tilhengere er jevnere enn blant folk flest, det vil si at han har mindre oppslutning blant de fattigste (28 prosent) og blant de rikeste (33 prosent).

Derimot er det klar sammenheng mellom egenrapportert følelse av økonomisk usikkerhet og Trumps oppslutning. Sagt på en annen måte – Trumps tilhengere har ikke spesielt store økonomiske problemer, men de er redde for å få det. Denne effekten er stor: De mest velstående Trump-tilhengerne (husholdningsinntekt over $200.000) føler omtrent samme økonomiske usikkerhet som de i den lavere middelklassen ($50-100.000) som ikke liker Trump.

Utdanning og yrke: Rothwells data bekrefter at Trump er overrepresentert blant dem med lav utdanning og i blåsnipp-yrker. Men de tjener altså ikke mindre. Det er tilsynelatende en motsetning, men det finnes fremdeles mange godt betalt jobber for de lavt utdannede i USA.

Det er heller ingen sammenheng mellom arbeidsløshet eller det å ikke være i arbeidsmarkedet og støtte til Trump. Trump er overrepresentert blant selvstendig næringsdrivende.

Lav økonomisk mobilitet: Rothwell brukte data over økonomisk mobilitet fra Ray Chetty og Nathaniel Hendren, og fant en sammenheng her: Trump gjør det noe bedre i områder med lav økonomisk mobilitet. Selv hans tilhengere ikke har lav inntekt, kan det likevel hende at den har stagnert eller at det føles sånn. Gallup-dataene dekker ikke utviklingen i inntekt over tid.

En annen mulig forklaring som Rothwell trekker frem er at Trump er overrepresentert blant de eldre. Selv om deres egen inntekt er god, kan de være bekymret over det de ser som manglende muligheter for sine barn.  Dylan Matthews hos Vox har en mindre sympatisk teori, nemlig at folk som selv klarer seg bra i områder som sliter, ser på andre som uverdige mottakere av sosiale ytelser, og at det kan motivere oppslutning om Trump. Men dette stemmer dårlig overens med at Trump ikke har foreslått konkrete kutt i offentlig velferd.

Helse: Det er klar sammenheng mellom steder med dårlig helsetilstand – dødelighet, fedme, uførhet osv., og oppslutning om Trump. Jeg har tidligere skrevet om forskningen til Deaton og Case, som viser en kraftig økning i dødeligheten blant middelaldrende hvite. Men det er ikke dette som vises i Rothwells analyse. I Trump-områdene har de hatt dårlig helse lenge.

Nedgang i industrisysselsettingen: Mange av Trumps tilhengere er sterkt negative til konkurranse fra utlandet, og mener selv at de har blitt skadet av dette. Jeg skrev forleden om hvordan Trumps ståsted i handelsspørsmål nå overtas av stadig flere republikanske velgere. Men Rothwell finner ingen sammenheng mellom nedgangen i industrisysselsettingen fra 1990 og den geografiske oppslutningen om Trump.

Andelen industriarbeidere i et område i dag forklarer heller ingenting – snarere er det slik at Trumps oppslutning er noe lavere i områder med mange industriarbeidere. Og faktisk var oppslutningen om Trump lavere i områder som var utsatt for sterk konkurranse fra Kina. Overfor Washington Post pekte Rothwell imidlertid på at dette ikke var et robust resultat, men en mulig forklaring er at blåsnipp-arbeidere omfatter langt mer enn produksjon, som transport-, håndverker- og byggeindustrien, som ikke er utsatt for utenlandsk konkurranse.

Etnisk mangfold: Trumps velgere er negative til innvandring og til muslimer, men Rothwells tall viser at det ikke er fordi de lever blant dem. Tvert imot er oppslutningen om Trump lavere i områder med mange hispanics eller tett ved grensen til Mexico. Jo lenger fra grensen, desto større oppslutning om Trump. Og igjen sammenligner vi hvite i ulike områder – dette er altså ikke effekten av at hispancis selv ikke liker Trump.

Hvite republikanere liker Trump bedre desto hvitere nabolag de bor i. Rothwell mener at de som har mer erfaring med å bo i nærheten av innvandrere, får et bedre forhold til dem (også kjent som kontaktteori), og dette bekreftes blant annet av en eldre Pew-undersøkelse. (Annen forskning tyder på at etnisk mangfold gir mindre tillit. Jeg har skrevet litt om dette her og her, men Christian Bjørnskov når mer positive konklusjoner her).

Så hvordan skal vi oppsummere dette? Det er ikke enkelt, men la meg forsøke: Funnene over er konsistent med en teori om at Trumps oppslutning først og fremst drives av nostalgi, drømmen om et 1950-talls USA som var mektig, i fremgang og primært hvitt. Landet er ikke lenger respektert i verden, og er nå truet av innvandring og utenlandsk konkurranse. Det hjelper ikke at denne konkurransen faktisk ikke har gått ut over Trumps velgere – de er redde for den likevel, og føler at det Amerika de kjenner og liker er i ferd med å forsvinne. Det handler om mer enn økonomi, ja ikke engang primært om økonomi.

Natt til tirsdag går den første presidentdebatten av stabelen. I den forbindelse legger NRK opp til maratonsendinger, og jeg er booket inn tirsdag ettermiddag (16-17) til å snakke om hvem Trumps velgere er på P2.   

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden