Debatt

Best på snø

Det norske Forsvaret må være ekspert til å drive krig til lands, vanns og i lufta med, under krevende vinterklima.

Bilde: Henrik Røyne / Forsvaret

Regjeringen er i gang med ny langtidsplan for forsvaret. Å være alliansens ekspert på vinterkrig bør forplikte for Norge.

Arbeidet med ny langtidsplan omfatter sikkerhetspolitiske trekk, utviklingen hos allierte, og teknologiske og økonomiske forutsetninger. Prinsippene fra gjeldende langtidsplan, blant annet operativt planverk, skal derimot ligge fast.[i]

Uavhengig av hva slags struktur eller operativt konsept langtidsplanen kommer frem til, hviler Norges sikkerhet fortsatt på to pilarer og to antagelser. Pilarene består av én nasjonal militær kapasitet og én alliert kapasitet. Den første antagelsen er at disse to pilarene til sammen er avskrekkende nok til å unngå konflikt. Den andre antagelsen er at dersom en konflikt likevel måtte oppstå, så vil alliansen komme oss til unnsetning. Enten gjennom defensive operasjoner for å forhindre tap av norsk suverenitet eller gjennom offensive operasjoner for å ta tilbake eventuelle tap.

Evnen til å føre krig, til lands, vanns og luft, sommer som vinter er avgjørende for begge deler. Det er ikke mange allierte som har kompetanse til å føre krig vinterstid. Norge er NATOs eksperter på krigføring i norsk klima og må ta en rettferdig del av ansvaret for at pilarene er sterke nok. Hvis vi ikke gjør det, blir antagelsene verdiløse.

Vinterkrig er krevende

Krig kan gi ufattelige tap, spesielt krig vinterstid. Da Hannibal krysset Alpene i 218 fvt. med 47 000 soldater fra Nord-Afrika, døde over halvparten av frost, kulde og utmattelse, uten å ha vært i trefninger med fienden. 3700 svensker, over halvparten av General Armfeldts styrke, frøs i hjel i Tydalsfjellene i 1718-19. Napoleon mistet over en halv million i sitt forsøk på å erobre Moskva i 1812.[ii]

Under første verdenskrig mistet Østerrike-Ungarn ufattelige 800.000 soldater i løpet av tre måneder i fjellkjeden Karpatene, en stor andel på grunn av klima og terreng.[iii]  Sovjetunionen måtte tåle nesten 270.000 døde etter noen måneders kamper da de invaderte Finland i november 1939, mot 26.000 falne finner.

I Koreakrigens første vinter ble over 5000 allierte soldater evakuert på grunn av kuldeskader.[iv] For øvrig mistet U.S. Air Force over 2000 flyvemaskiner og 1100 piloter i samme krig. Mange ble skutt ned av fienden og flere havarerte i krevende terreng og klima.

Krig til sjøs er heller ikke skånet fra vinterens nådeløse behandling.  Kombinasjonen av kulde, vind og sjøsprøyt kan føre til total nedising av fartøy, og gjøre dem ute av stand til å benytte våpensystemer og i verste fall til å navigere. Kulde og is utfordrer utstyr og mannskap ved forlis og overlevelse. Vinteren påvirker unektelig kampkraft både på menneske og maskin, og gir erfaringsvis forferdelige tapstall.

Alliertes kapasiteter

De fleste nordeuropeiske land har vinter. Således har flere allierte vinterkapable styrker. Tyskland, Frankrike og Italia er alle land med avdelinger som trener og er vant til vinter. Britiske og nederlandske styrker trener jevnlig i Norge, men kan knapt sies å bo i spesielt krevende vinterklima.

Canada er et krevende klimatisk land og har mye ekspertise. En stor del av USA er også i kaldt klima, og de har styrker som har kompetanse innenfor fjell- og vinterforhold. Det meste av militær trening i disse landene er likevel i tempererte strøk, og vintertreningen er sjelden eller aldri på avdelingsnivå.

Det er stor forskjell på å trene enkeltpersoner til å kle seg riktig, og det å trene en brigade, divisjon eller en fellesoperativ avdeling til å planlegge og gjennomføre operasjoner over tid. Logistisk understøttelse og forflytning over større avstander krever noe spesielt utstyr, men mest av alt erfaring og kunnskap.

Det samme gjelder i høyeste grad selve krigføringen. Interessen og deltagelsen på øvelse Trident Juncture 2018 bekrefter at dette er noe våre allierte tar seriøst. Alle Arktiske NATO-land har økt fokus på nordområdene, men utviklingen går sakte og omfanget er begrenset.[v] Ingen er i nærheten av å satse så stort som det Russland gjør. Russland har de seneste år etablert en ny arktisk kommando, fire nye arktiske brigader, 14 flystriper, 16 havner og sjøsatt 40 isbrytere. Til sammenligning har USA én fungerende isbryter.

Ekspert i egen bakgård

Soldater og enheter som er født og oppvokst i krevende klima har naturlig nok et godt utgangspunkt for å kunne bli gode og robuste soldater også om vinteren.

I Norge har vi få og små militære enheter som er vant til å operere i kaldt og krevende vær. Vår marine seiler hyppig under krevende forhold til havs, der de får unik erfaring i hvilken effekt vær og klima har på fartøy, utstyr og mannskap. Luftforsvaret opererer hele året, også om vinteren, og har svært god kompetanse på hva vinteren gjør med flyvemaskiner, våpen og personell på bakken. Hæren og Heimevernet øver, trener og opererer i alt slags klima, sommer som vinter.

Mannskaper lever med vinteren og lærer seg grunnleggende ferdigheter som gjør at de kan bruke energi på andre ting enn å overleve. Norge har i tillegg kompetanse i å bruke stridsvogner, artilleri, pansrede kjøretøy og våpensystemer i kaldt og krevende vær. Norske patruljer kan også operere selvstendig over lang tid uansett vær og klima. Litt avhengig av landsdel, så har vi kontinuerlig vintertrening fra september til april. Hvert år. Om igjen og om igjen.

Forsvaret er gjennomsyret av erfaring vinterstid. Bekledning, utstyr, ferdigheter, lederskap, og logistikk er dimensjonert for å lykkes i krevende klima. Enkle ting som hvordan man etterforsyner vann, får kjøretøy og våpensystemer til å funksjonere og opprettholder stridsutholdenheten over tid, kan være svært komplisert vinterstid. Det må det norske forsvaret være eksperter på – både for å være effektivt selv, men også for å hjelpe våre allierte under trening og øving, eller i verste fall i strid, for å forsvare Norge.

Forberede seg på tap

For å lykkes med ambisjonen om å forebygge krig og konflikt på norsk territorium og være i stand til å slåss, innledningsvis alene og etter hvert sammen med allierte, er vi nødt til å være bevisst vårt lands spesielle karakter. Enhver militær operasjon vinterstid i Norge er så krevende at det utgjør en risiko i seg selv. Den eneste måten å forberede seg på er å sørge for at vi organiserer, utruster og trener styrkene våre slik at de blir trygge, kapable og bedre enn motstanderen. Vinter, kulde og tøft klima må vi kunne bruke til vår fordel.

Det er likevel ikke mulig å garantere at vi kan føre krig uten å ta nevneverdig tap. Krig er organisert vold ført av og mot mennesker. Våpen, taktikk og strategi har som mål å gjøre så stor skade at motstanderens politiske vilje bøyer av. Da er både størrelse og kvalitet relevant.

Når vi ser hva slags tapstall krig vinterstid kan medføre og vi hvor svake vi er på utholdenhet både på mannskaper og materiell, er det grunn til bekymring. En ny langtidsplan for forsvarssektoren må ta inn over seg hvilken effekt krig vinterstid kan ha på menneske og maskin. Reservemateriell og reservepersonell kan vise seg å bli viktigere enn vi frem til nå har antatt.

Ekspert på vinterkrig

Enten vi liker det eller ikke blir vi av våre alliansepartnere sett på som et land med kompetanse på krigføring vinterstid. Det forplikter. Nasjonal evne og alliert evne er like viktig, men vi er herre bare over den første. Vi må derfor være helt sikre på at vi innretter oss slik at vi er best mulig til å gjøre det vi kan, og til det som våre allierte forventer.

Det norske Forsvaret må være ekspert til å drive krig til lands, vanns og i lufta med, under krevende vinterklima. Selv om trusselbilde, allierte kapasiteter, teknologiske og økonomiske forutsetninger varierer, står geografi, klima og nasjonale interesser fast. Det gjør også de historiske beretninger om tidligere tiders vinterkriger. De bør vi ta lærdom av.

[i] Det Kongelige Forsvarsdepartement, Mandat til FFI med oppdrag om utarbeidelse av et grunnlag til ny langtidsplan for forsvarssektoren, 17. september 2018.

[ii] Bruce C. Paton, (ED). “Cold, Casualties, and Conquests: The Effects of Cold on Warfare” Medical Aspects of Harsh Environments Volume 1 Section II: Cold Environments. Office of the Surgeon General, Department of the Army, United States of America, 2001, s. 314-316.

[iii] Graydon A. Tunstall, Blood on the Snow: The Carpathian Winter War of 1915, (Lawrence, KS: University of Kansas, 2010), s. 12.

[iv] Hampton Sides, On Desperate Ground: The Marines at the Reservoir (New York: Doubleday, 2018)

[v] Siemen T. Wezeman, “Military Capabilities in the Arctic: A new cold war in the north?” SIPRI Background paper, October 2016, s. 22.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden