Politikk

Dette betyr SSB-flyttingen for innvandringsforskningen

Hedmark-byen Kongsvinger har siden 60-tallet også huset en avdeling av SSB, som historisk har foretatt enklere statistikkarbeid.

Bilde: Glåmdal krisesenter

– Skal gå svært bra, sier SSB. – Utelukkende negativt, sier SSBs tidligere forskningsdirektør.

Minerva kunne forrige uke melde at Erling Holmøy, mest kjent for sine innvandringsregnskap, har blitt flyttet fra forskningsavdelingen til byråets statistikkavdeling. Som en del av omorganiseringen i byrået flyttes også arbeidet med innvandrings­statistikk fra Oslo til kontoret i Kongsvinger. På spørsmål fra Minerva svarer nå SSB på hva det vil bety.

– Det er av mange grunner hensiktsmessig at de som jobber med beslektede områder, jobber tettest mulig sammen. Befolkningsstatistikk og innvandringsstatistikk henger nært sammen, noe som også gjelder analysene for disse, sier fagdirektør Torstein Bye.

Bye viser til at flytteprosessen og samlinger viktig med hensyn til utvikling av statistikken og analysene, kvalitetssikring av dette, sikre konsistens og sammenheng mellom de ulike deler, skape mer robuste faglige miljøer og redusere sårbarhet.

– Det vi gjør nå, er å flytte en liten analysedel bestående av om lag fem årsverk fra Oslo til en mye større enhet for befolkningsstatistikk og analyser med 23 årsverk i Kongsvinger. Enheten på Kongsvinger har også noen innvandringsanalyser i dag. Vi får altså en bedre samling av miljøet og de som jobber med befolkning generelt, og de som jobber med innvandrere, blir integrerte i en enhet.

Fagdirektør Torstein Bye i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

SSB

På kort sikt betyr samlingen, hvis ingen flytter med oppgaven, at man må drive systematisk kompetanseoverføring, forklarer Bye.

– Vi ser nå klare konturer av at omstillingsarbeidet nok skal gå svært bra. De som i første omgang får nye oppgaver i Oslo, er gjennom en nyorienteringsfase, mens de som mottar på Kongsvinger, er svært glade for omorganiseringen.

Les også intervju med Hilde Sandvik: – Lite tillitsvekkende svar fra SSBs direktør.

Kritisk

Olav Bjerkholt, tidligere forskningsdirektør i SSB, nå professor ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, som var ute med sterk kritikk av SSB-omleggingen i dagens Klassekampen, bestrider imidlertid Byes fremstilling.

– Flyttingen er utelukkende negativ, for du kan ikke plassere forskning ut av en forskningsmessig kontekst. Kongsvinger er et fint område for jakt, men det er ikke egnede omgivelser for forskning.

– Kan man ikke drive med dette arbeidet hvor som helst?

– Hvis du ser hvor forskningsinstitusjonene ligger, ligger eliteinstitusjonene klumpet sammen. Det gjelder ikke minst i et lite land som Norge.

SSB har imidlertid vært tydelige på at de skal drive med samme beregninger og forskning som tidligere.

– Kan ikke SSB få med seg et godt fagmiljø til Kongsvinger?

– Det er ikke snakk om å flytte et fagmiljø. Det er veldig vanskelig å få forskere til å flytte, så praktisk talt samtlige vil si opp. Men det må ses i lys av den spesielle situasjonen SSB befinner seg i. Byrået er en sjeldenhet internasjonalt, med en forskningsenhet som er en del av forvaltningen og hvor forvaltningen styrer budsjettet, men ikke bestemmer over forskningen. Det har gitt byrået en spesiell styrke fordi departementene og allmennheten får svar av samme kvalitet. Det er dette som nå går tapt.

Les også kritikk fra Sveinung Rotevatn: Ein konspirasjonsteori blir fødd.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden