SPALTIST

Ingen brobygger i den politiske polariseringen

The Lincoln Project ble en trojansk hest som gikk opp i flammer.

Publisert Sist oppdatert

Mange som ønsket Donald Trump alt vondt i valgkampen, trykket The Lincoln Project til sitt bryst. Organisasjonen bestod tilsynelatende av en gruppe republikanere som skiftet side akkurat før presidentvalget i 2020. Lite virket mer lovende for å kapre velgere på vippen, enn republikanere som søkte midlertidig asyl i Bidens kampanje.

Flere av grunnleggerne, slik som Steve Schmidt, John Weaver og George Convey, var under hele valgkampen fast inventar under nyhetssendinger, slik som på CNN og MSNBC.

Det var ikke så rart. I et stadig mer splittet og «partisan» politisk klima, var det noe tiltalende med en gruppe aktører som risikerte sin politiske karriere på grunn av samvittigheten. Selskapet fikk inn massivt med støtte fra økonomiske donorer.

Utspillene Lincoln Project stod for under selve valgkampen bestod i hovedsak av korte valgkampvideoer, med høyt nivå på produksjon og tidvis med injuriekraft langt over smertegrensen til mange. I tillegg var medlemmene svært aktive på Twitter.

De første undersøkelsene etter valget ga en pekepinn på at prosjektet ikke hadde levd opp til sine ambisjoner. Jan Arild Snoen viste i en gjennomgang til hvordan videoene og Twitter-aktiviteten kun appellerte til menigheten, og snarere ga potensielle velgere avsmak.

De som har forsvart Lincoln Project, har tydd til et mer indirekte argument. Det ble gjerne påstått at det egentlig var daværende President Trump som var adressat for videoene, og at dette inngikk i prosjektets strategi. Gjennom å betale for visninger i Wahsington DC-området til spesifikke tider, skulle etter sigende angrepene nå Trump direkte, samt påvirke hans tenkning og forstyrre ham. Enkelte videoer henvendte seg også direkte til ham, med budskap som at «alle går bak ryggen din, Donald», eller at «alle rundt deg synes du er en idiot».

Det kan ikke utelukkes at en slik strategi hadde effekt. I den fjerde episoden av Axios-podcasten How it Happened, går man langt i å antyde at en Lincoln Project-video alene var ansvarlig for å gi Trump den suspekte ideen om at visepresident Mike Pence hadde konstitusjonelt mandat til å avvise valgresultatet under sertifiseringen 6. januar.

Vi får vel uansett aldri noe endelig svar på hvorvidt Lincoln Project hadde en slik innflytelse eller ei. Det som derimot er sikkert, er at prosjektet nå har gått opp i røyk. Som med systemiske skandaler flest, gikk det også på svært kort tid.

Det viktigste anklagen er rettet mot medgrunnlegger John Weaver, som har blitt anklaget for å ha tilbudt profesjonell hjelp i bytte mot seksuelle tjenester fra unge menn, og trolig også gutter under seksuell lavalder. Dette skal ha pågått i lang tid, og vært en kjent hemmelighet i organisasjonen.

Økonomisk virker det også å ha vært mye å utsette på hvordan Lincoln Project har operert. Av de rundt 90 millioner dollarene Lincoln Project mottok fra givere, gikk mer enn halvparten til selskaper drevet av grunnleggerne.

Meghan McCain, datter av den kjente avdøde senatoren og tidligere presidentkandidaten John McCain, støttet Joe Biden under sist valgkamp, og burde som republikansk avhopper vært midt i kjernegruppen til Lincoln Project. Hun fyrte derimot av følgende tweet i kjølvannet av skandalene: «ingen McCain ville engang spyttet på dem om de [Grunnleggerne] stod i brann.»

Konservative kommentatorer, fra Fox News til Michael Knowles og Victor Davis Hanson, er ikke nådige i sin vurdering. De er samstemte om at det er snakk om politisk opportunisme, økonomisk utnyttelse og posering. Fra disse er det gjerne «Main Stream Media» som har feilet, ved ikke å avsløre Lincoln Project tidligere. Anklagen er at tilsynelatende avhoppere fra republikansk side ble medias «kjæledegger» og at «alt var lov» så lenge det rammet Donald Trump. Denne uken antydet George Conwey like greit at hele selskapet burde legges ned.

Det litt sørgelige over det hele er at Lincoln Project ikke vil kunne være noen brobygger i den politiske polariseringen. Dersom det viste seg å ha vært en pålitelig og rettskaffen aktør, ville den også kunne representere velgere på vippen, eller republikanere som mener partiet må finne en annen retning enn Trump.

Med dette endeliktet blir det etterlatte inntrykket at prosjektet var en snuskete bedrift, som dessuten fikk medhårsbehandling av media. Det bekrefter påstander som florerer i det biske politiske klimaet i USA. I den nasjonale forsoningen President Biden søker, er ikke dette til hjelp.