Debatt

«Big Tech» har blitt for store

Bilde: Pixabay

Veksten til selskaper som Facebook, Google og Apple har ført til for sterk konsentrasjon av informasjonsmakt og rikdom.

Mine og dine data har blitt andres olje, for det er vår informasjon som nå pumper gjennom rørene til store amerikanske selskaper og skaper enorme verdier. Tilbake får vi personrettet og målrettet informasjon. Slik foregår byttehandelen mellom oss som brukere og de store selskapene.

I avtalen mellom oss og dem som lever av våre personlige data, ligger en rekke innebygde forventninger: Vi som brukere skal ikke bli lurt, andre skal ikke bli skadelidende av de informasjonssporene vi legger igjen.

I avtalen mellom oss er relevans et viktig stikkord, vi gir fra oss data mye fordi vi har tillit til at vi får relevant innhold tilbake. Over 2 milliarder mennesker har eller har hatt tillit til at Facebook forvalter informasjonsmengden riktig og i henhold til avtalen.

Men med den siste Facebook-skandalen som er rullet opp, blir det stadig klarere at tilliten er brutt, og det er på tide å se nærmere på hvilken makt Facebook og de største teknologiselskapene har.

De store har blitt for store

Vi må faktisk tilbake til 20-tallet for å finne en tilsvarende konsentrasjon av økonomisk kapital som den vi ser i dag.

Mark Zuckerberg, grunnleggeren av Facebook, rangerer som nummer 5 på Forbes’ milliardær-liste, på samme liste finner vi Amazons Jeff Bezos (nummer 1) og Googles Larry Page (nummer XXX). Verdens rikeste mennesker forvalter altså dine og mine data, og fra de siste Facebook-avsløringene vet vi at spesielt Zuckerberg ikke gjør det spesielt bra.

Mye taler for at de store har blitt for store. Ikke minst fordi økonomisk makt som vi så av rangeringen på Forbes’ liste ser ut til å være tett knyttet til teknologi. Den digitale økonomien er i stor grad styrt av noen få enorme aktører.

«Big Tech» er et begrep som brukes om de største teknologiselskapene i dag – Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft – alle situert i USA.

At «Big Tech» er så store påvirker konkurransekraften i markedet.

De driver innen hver sine bransjer, og har i praksis en monopolsituasjon på sine områder. Makten de besitter er enorm, blant annet som følge av mengdene personlig data de har tilgang til sammen med all annen data de har. Med dataene kan de påvirke hvilket innhold vi eksponeres for online, hvilke valg vi foretar oss og vår atferd gjennom målrettet markedsføring.

At «Big Tech» er så store påvirker konkurransekraften i markedet fordi det skaper høye etableringsbarrierer for nye aktører. Det er vanskelig å etablere tilsvarende tjenester i monopolsituasjoner.

I tillegg gir den økonomiske makten selskapene tilnærmet begrensende muligheter for å ekspandere inn i andre teknologiområder enn hva som opprinnelig var hovedfokus, Facebook satser tungt på kunstig intelligens, droneteknologi, sky-tjenester, betalingsløsninger også videre, og både Google, Apple, Amazon og Microsoft har tilsvarende prosjekter.

Strengere reguleringer og krav

Avsløringene av Facebooks manglende kontroll med de enorme datamengdene har allerede ført til en nødvendig debatt om tøying av personvernet og manglende kontroll med data.

Selskapet er påført et reelt, økonomisk tap og opplever en økt mistillit fra sine brukere så vel som fra større aktører som Mozilla, Commerzbank og Elon Musk, som alle holder tilbake annonser for en periode. Kan det hende at dette er starten på en større endring?

EU innfører en ny personvernforordning 25. mai 2018 – General Data Protection Regulation (GDPR). Det er en viktig regulering som samstemmer regler for personvern på tvers av EU-land, EØS-land inkludert.

GDPR begrenser hva slags type persondata selskaper kan samle inn, lagre og bruke, og med den følger også en «Right to be forgotten»-rettighet som sikrer at enkeltpersoner kan be om at all eller utvalgt persondata skal slettes. Selskaper som bryter forordningen, straffes med bøter opp til 4 prosent av årlig inntekt.

Flere land peker på at det er behov for å stykke selskapene opp i mindre biter.

Big Tech-selskapene må også levere tjenester i samsvar med reguleringene, og det antas at GDPR er en av flere viktige reguleringer som må til for å oppnå god nok kontroll.

Flere land peker på at selskapene kan ha blitt for store allerede til å kunne reguleres godt nok, og at det er behov for å stykke dem opp i mindre biter for så å regulere mer spesifikt. Frankrikes Emmanuel Macron er sistemann til å kommentere nettopp det. Han peker på et viktig poeng som handler om at det tross alt er amerikanske selskaper, og at USA som må finne riktige virkemidler.

De er avhengige av tillit

Det er ingen tvil om at de store teknologigigantene har brakt positive verdier i form av økt sysselsetting, forbedring av brukeropplevelser og før avsløringen om valgskandalen i USA med nevnte Cambridge Analytica – en økt demokratisering.

Data er makt, dine og mine data kan endre politiske strukturer i samfunnet uten at vi vet det.

Selskapenes nettverk er ingenting verdt uten menneskene i dem, og forsvinner vi med dataene våre, er det ingen digital olje igjen i de gigantiske rørene.

Derfor det vesentlig å ha brukeres tillit, selv om tjenestene som tilbys har en stor verdi, og prisen for å ikke være med oppleves som høy både praktisk og emosjonelt, har alle en grense for hvor mye mistillit vi kan leve med.

For Facebooks del, som helt fra sin spede barndom har snublet nettopp på personvern og feilet i å beskytte den enkeltes private data et titalls ganger, er det på tide at offentlige myndigheter strammer inn og vurderer både strengere reguleringer og økt beskatning i alle land slike selskaper opererer i.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden