Forsiden

Billigere sprit, lavere forbruk

Aftenposten er bekymret for at fallende alkoholpriser i Danmark vil øke forbruket. Men bryr seg ikke om at statistikken viser fallende forbruk.

Aftenposten er bekymret for at fallende alkoholpriser i Danmark vil øke forbruket. Men bryr seg ikke om at statistikken viser fallende forbruk.

Aftenposten har i dag et stort oppslag om grensehandel, og en sidesak om fallende alkoholpriser i Danmark. Her vises det til at mens den generelle prisstigningen i Danmark har vært 29 prosent siden 2000, har alkoholprisene steget med bare 17 prosent. Relativt sett har alkohol altså blitt billigere. En grunn til dette er at danskene (i 2003 – det fremkommer ikke av artikkelen) senket avgiftene på sprit med 21 prosent for å demme opp for økende grensehandel.  Så skriver Aftenposten følgende:

«De lave prisene bekymrer Statens Institut for Folkesundhet. – Prisutviklingen vil med sikkerhet påvirke de unges alkoholforbruk i og med at det nå er blitt billigere å drikke seg full oftere, sier direktør Morten Grønbæk. (…) Ifølge Verdens Helseorganisasjon er det en klar sammenheng mellom priser på alkohol og alkoholforbruket.»

Journalist Magne Johansen snakker også med Socialdemokratenes talsmann, som ”er klar over at forbruket henger sammen med prisene”.

Hadde jeg vært Johansen, hadde jeg her sett en sjanse til å sjekke denne konvensjonelle oppfatningen. Her har du prisdata siden 2000, en betydelig senkning av avgiften på sprit, og tilgang til lett tilgjengelig statistikk over alkoholsalget i Danmark. En rask sjekk gir interessante funn.

Samtidig som alkoholprisene har falt betydelig reelt sett i Danmark, har nemlig alkoholforbruket sunket klart. Statistikkbanken til Dansk Statistik har dataene. Mest relevant er salg av ren alkohol pr. innbygger over 14 år. I årene før 2000 lå dette på 11,6 liter og i 2000 på 11,5 liter. Salget lå ganske stabilt frem til 2005, da det falt jevnt og trutt til 2009, for deretter å øke litt igjen. I 2011 var forbruket 10,4 liter pr. person.

Fra 2000 til 2011 har altså realprisene falt med 12 prosent, og forbruket falt med 10 prosent. Ølsalget har falt betydelig, vinsalget har vært stabilt, inntil 2010/11, da det steg betydelig, mens salget av sprit økte kraftig etter avgiftsenkningen i 2003, har senere sunket igjen, men ligger over nivået fra før avgiftssenkningen.

Vi snakker her om det avgiftsbelagte salget i Danmark. Skatteministeriet lager også anslag over grensehandelen og ulovlig omsetning. For sprit hadde avgiftssenkningen stor betydning, og grensehandelen er mer enn halvert etter 2004. Tar vi hensyn til dette, er det samlede forbruket av sprit lavere enn før avgiftssenkningen i 2003. For øl og vin viser anslagene en fallende tendens i samme tidsrom, og det ikke avgiftbelagte salget utgjør omkring 15-20 prosent av totalen for øl og omkring 10 prosent for vin.  

Hvis jeg var danske myndigheter, ville jeg også spørre hvorfor direktøren for deres eget folkehelseinstitutt sprer feilinformasjon. For instituttet har jo selv, så sent som i fjor, offentliggjort en undersøkelse som viser en kraftig reduksjon i alkoholforbruket blant ungdom, mens Grønbæk ”med sikkerhet” påstår at det motsatte nødvendigvis må skje.

For ordens skyld: Både dansker generelt og unge dansker drikker betydelig mer enn nordmenn. Men det er altså utviklingen i forbruket vi er interessert i i denne sammenheng.

Det danske eksemplet viser at det utmerket går an å senke alkoholavgiftene og redusere alkoholforbruket samtidig. Det motbeviser ikke tesen om sammenheng mellom pris og forbruk, men viser at pris bare er en av mange faktorer som påvirker forbruket, og de danske erfaringene kan tyde på at denne faktoren langt fra er dominerende. I Danmark har andre faktorer mer enn oppveid effekten av lavere pris.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

Prøv for 1,- ut 2016
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden