Bioenergi er ikke grønt

Energipotensialet i norsk skog kan på ingen måte måle seg med vår olje. Bioenergien vil heller ikke ha den effekten på klimautslippene som mange forespeiler.

Publisert   Sist oppdatert

Energipotensialet i norsk skog kan på ingen måte måle seg med vår olje. Bioenergien vil heller ikke ha den effekten på klimautslippene som mange forespeiler.

Vi skal i følge Zero gå fra sort til grønt karbon, og KrFs Line Henriette Hjemdal mente i Nationen 1. desember at vi skal bruke av oljemilliardene på et nytt eventyr, bioøkonomien.

“Alt som i dag lages av olje, kan lages av tre” var budskapet på en konferanse som Forskningsrådet og Innovasjon Norge arrangerte i september fjor. Der sto det nye trendordet bioøkonomien i fokus, økonomien som visst nok skal ta over etter oljeøkonomien vi har i dag. Konferansen var inne på mange andre temaer som sekkebegrepet bioøkonomien tydeligvis omfatter som; alger til fiskefôrproduksjon, yoghurt av cellulose og huder fra NRF-kua. Men la oss se på norske skogressurser og energipotensiale. For det er noen proporsjoner her som det virker som om noen har helt glemt.

Sett deg i bilen og kjør fra Oslo til Trøndelag igjennom Østerdalen og en kan få inntrykk av at Norges skogressurser er tilnærmet uendelige. Å få noe som helst inntrykk av de ufattelige proporsjonene i norsk olje- og gassindustri er vanskeligere. En seiltur blant Nordsjøens oljeplattformer kan være å anbefale, men vi kan også se på noen tall og kjedelig energistatistikk.

For Norge er en energigigant. Vi pumpet opp og solgte olje og gass fra Nordsjøen i 2014 tilsvarende 2300 TWh. Vi er verdens 11. største oljeeksportør og verdens tredje største gasseksportør. Samtidig er vi et svært skogland. Vi har 25 millioner kubikkmeter tilvekst i året og vi avvirker bare 10 millioner kubikkmeter årlig. Kan dette gapet på 15 millioner kubikkmeter trevirke være noe som kan ta over for oljeeksporten?

En hundredel

Nei, det kan det ikke. Ikke i nærheten. En kubikkmeter trevirke inneholder omtrent 2 MWh kjemisk bundet energi i form av hydrogen og karbon. 15 millioner kubikkmeter trevirke gir oss da altså 30 TWh årlig. Så vidt over én hundrededel av det vi pumper opp av Nordsjøen.

I Norge i dag er det antatt at vi har 885 millioner kubikkmeter stående skog. Hvis vi snauhogde hele Norge, fra Lindesnes til Nordkapp og samlet det i tidenes største St.Hans-bål og tente på, ville det ha tilsvart 1770 TWh. Nesten det som vi årlig pumper opp av Nordsjøen. Men til forskjell fra Nordsjøen så måtte vi ha venta 70-120 år til neste gang vi hadde fått noe inntekt fra denne energikilden.

Men hva om vi lagde bioetanol og fylte på tankene på bilene våre? Borregård Industrier har opplyst til meg at de kan lage 130 liter bioetanol ut av én kubikkmeter tømmer, og det skal være blant de beste i verden på akkurat den jobben. I Norge i dag så bruker vi omtrent 49 TWh med diesel og bensin til biler, lastebiler, anleggsmaskiner og traktorer. Da er skipsflåten og flytrafikken holdt utenom.

Gitt at vi har 15 millioner kubikkmeter skog tilgjengelig å lage bioetanol av, så vil det gi 2025 millioner liter bioetanol. Hver liter bioetanol inneholder 5,9 kWh energi, mens bensin har 9,1 kWh, og diesel 10,1 kWh per liter. Dette gir oss da 11,9 TWh med bioetanol, eller i overkant av 20 prosent av norsk forbruk. Og da har vi ikke regnet inn noe energiforbruk fra skogen til drivstofftanken. Og dette er Norge vi snakker om. Skoglandet Norge.

Biobrensel

Men vi kan også brenne trevirke enten i form av pellets eller i form av flis i omtrent de samme anleggene som i dag brenner kull. Danmark er i ferd med å bli en kjempeimportør av flis og i Storbritannia så bygger de om Drax, landets største kullkraftverk til å brenne pellets. De mest effektive termiske anleggene i dag er rundt 40 prosent effektive i å konvertere kjemisk bundet energi til elektrisk energi. Hvis vi dyttet våre 15 millioner kubikkmeter med tømmer inni et ombygget kullkraftverk ville vi ha fått ut 12 TWh, eller det som tilsvarer 10 prosent av norsk vannkraftproduksjon.

Felles for alle disse prosjektene, uansett om vi skulle ha lagd elektrisitet eller bioetanol, er at vi måtte ha drevet flatehogst på rundt 2000 kvadratkilometer i året. Eller et areal litt større enn Tynset kommune. Hvis vi regner med at vi bruker det mest produktive skogarealet og skogen har vokst tilbake i løpet av 70 år, ville vi måtte avsatt et areal tilsvarende nesten hele Norges skogsareal. Altså for å lage enten bare 10 prosent av elektrisiteten eller 20 prosent av drivstoffet.  Og så må en spørre seg; hvor grønt er det egentlig?

Er det egentlig grønt?

For jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på akkurat det. Jeg har bare uten videre seremoni antatt at siden det vokser opp et tre igjen innen noen år så er det vel en slags balanse i det hele. Men det er ikke helt så enkelt, har jeg skjønt.

For som Bjart Holtsmark i SSB forklarer i denne artikkelen, så tar det bare brøkdelen av et sekund å brenne opp et tre som har stått og vokst i 70 år på en god bonitet, eller 120 år på en middels bonitet. Og før CO2 frigitt under brenning er bundet igjen, vil det ta 70-100 år. I mellomtiden vil den utestående karbongjelden bli massiv for et anlegg av størrelsen til Drax. Vi trenger å kutte CO2-utslippene nå, og ikke om 90-120 år. For det er tidshorisonten som er problemet her. Den årlige tilveksten som vi ser i dag ville vi hatt uansett de neste 40-50 årene, så det blir feil å regne at CO2 som slippes ut gjennom brenning av trevirke går rett tilbake til tilveksten i skogen.

Anslagene for hvor mye CO2-utslipp en har fra et kullkraftverk som er bygd om til å brenne pellets i stedet for kull varierer, men de ligger fra 0,77 kilo per kilowattime til 1,3 kilo. Omtrent det samme som for kull, bare at landarealet som vil bli påvirket gjennom flatehogst er i en helt annen størrelsesorden. Å omdanne trevirket til biodrivstoff viser Holtsmark vil øke de totale CO2-utslippene med 300 prosent kontra å fortsette med å bruke fossil olje som råstoff.

Et eventyr

Veldig mange ganger i energidebatten så fører vi en politikk på hva som føles bra. Det føles bra med ord som fornybar, grønt og kretsløp. Det føles bra at vi kan si at bioøkonomien skal kunne ta over for oljeøkonomien, men det finnes ikke trær nok i verden for at vårt industrialiserte samfunn skal gå tilbake til en energiform som vi fant ut var utilstrekkelig for 200 år siden, da vi begynte å bruke kull. Siden den gang har verdens energiforbruk eksplodert. Fossil energi har gjort at skogene har kommet tilbake i Vesten de siste 100 årene. Når vi nå skal kutte bruken av fossil energi og redusere CO2-utslippene er vi nødt til å se et annet sted enn til skogen. For atmosfæren sin del så er det helt knekkende likegyldig om CO2 som kommer ut av pipa har vært bundet i trevirke eller om det er gravd opp av jorda. CO2 er CO2 uansett hvor det kommer fra.

Men for å gå tilbake til Hjemdals eventyrreferanse i starten. Moderne eventyr har den ulempen sett opp mot de gamle at de er nødt til å forholde seg til fysiske realiteter. Oljeeventyret ble nettopp det på grunn av den ufattelige mengden energi som kunne pumpes opp. Det holdt hva det lovet. Bioenergi fra skogen holder ikke hva den lover hverken på mengde eller for reduksjon i CO2.

Dette er den første i en serie artikler fra Heggdal om energi- og miljøpørsmål.