FRA PAPIRUTGAVEN

Hvordan havner en streit biolog med sandaler og shorts i noen av samtidens mest betente diskusjoner?

Minerva har snakket med professor Glenn-Peter Sætre om rasedebatt og kjønnsdiskusjon – og fugletitting.

Publisert

Glenn-Peter Sætre (f. 1965) bestemte seg for å bli evolusjonsbiolog da han leste Richard Dawkins’ bok The Blind Watchmaker som matematikkstudent. Dawkins er selv evolusjonsbiolog – og i boken viste han frem for Sætre alle de grunnleggende spørsmålene som evolusjonsforskningen ikke bare allerede hadde besvart, men som den også kunne besvare.

Det var spørsmål Sætre selv ville være med og finne svarene på. Slik endret matematikkstudenten sitt faglige beite, godt hjulpet av en sterk dragning mot naturen og dens sammensetning. Og dragningen mot naturen har han hatt siden han var gutt. Den gang handlet dragningen i første rekke om fugletitting – og om «å krysse av de 300», som altså betyr å observere 300 fuglearter i Norge.

Minervas utsendte har selv vært en ivrig fugletitter. Når man tenker over det, er det en både besynderlig og vidunderlig aktivitet: Målet er kun å observere en organisme i sitt naturlige habitat – og glede seg over at man får ta del i dens liv gjennom observasjon. Sætre tror fugletitting hovedsakelig handler om samling; at alle fuglene man observerer og møysommelig krysser av på skjemaet, egentlig handler om en slags samling av observasjoner. Han legger til, som evidens for samlerhypotesen, at det jo da også nesten bare er gutter som har denne interessen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS