BØKER

Forfatterne av Hva vil vi med fosterdiagnostikken prakker ikke sine meninger på leseren, men legger frem argumentene og ønsker at vi skal trekke våre egne konklusjoner, skriver Kristin Clemet.

Foto: CF-Wesenberg / Kolonihaven.no

Hjelp til å tenke

Den nye boken om fosterdiagnostikkens etikk bør være obligatorisk lektyre for våre lovgivere.

Kristin Clemet Leder for den liberale tankesmien Civita

Publisert tirsdag 25. mai 2021 - 14:46 Sist oppdatert fredag 31. desember 2021 - 01:04

Fra 1989 – 1993 var jeg stortingsrepresentant. Inge Lønning mente at den viktigste stortingsmeldingen som ble fremmet i den perioden, var stortingsmeldingen Om mennesker og bioteknologi (1992- 93).

Den meldingen engasjerte mange, både på og utenfor Stortinget. Jeg var intet unntak. Det var antagelig ingen annen sak jeg arbeidet mer med som stortingsrepresentant i denne perioden. Vi måtte ta stilling i en lang rekke små og store spørsmål, og vi sto i realiteten fritt til å mene det vi ville. Dette ble betraktet som verdispørsmål, der særlig Høyre har tradisjon for å fristille sine representanter. Det var da også stor uenighet innad i Høyres gruppe om mange sentrale spørsmål.

Men selv om vi den gangen tok stilling til mye, var det én ting som etter hvert ble veldig klart: Den medisinsk-teknologiske utviklingen kom ikke til å stoppe. Det ville med tiden bli stadig vanskeligere for politikerne å regulere feltet. Bioteknologi innebærer også veldig mye som er positivt, og det er vanskelig ikke å ta alle teknologiske muligheter i bruk. Strenge reguleringer i Norge ville dessuten ikke være noe vanntett skott mot å få hjelp til ulike former for assistert befruktning og fosterdiagnostikk i andre land.

debatt bøker fosterdiagnostikk bioteknologi

Pluss

Nestekjærlighet er også realpolitikk

Krisene vi står i, krever mer solidaritet, ikke mer alenegang. Det kan høres ut som en tom floskel, men en mer solidarisk politikk – enten det gjelder å øke bistanden, utveksle kraft med Europa, eller bistå Ukraina med våpen – er i vår egen interesse.

Hans Jacob Huun Thomsen

Nestekjærlighet er også realpolitikk

Hans Jacob Huun Thomsen

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året, første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement kr 99,- i måneden, første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Er Marshallhjelpen rett oppskrift for Ukraina?

DEBATT: Det er flere ting vi kan lære fra Marshallhjelpen etter andre verdenskrig. Hva var den, hvordan var den organisert, og hva ble resultatene?

Håkon Block Vagle

Pluss

Trump kaller DeSantis svært illojal

Donald Trump restartet i helgen sin valgkamp, for å skremme bort mulige rivaler. Den farligste, Ron DeSantis, har startet forberedelsene.

Er ikkevold fortsatt mulig?

DEBATT: Å snu det andre kinnet til er ikke akkurat i vinden. Selv ønsker om å begrense strømmen av våpen til krigen i Ukraina blir sterkt kritisert, med rette. Ikkevoldsbevegelsen synes å være død. Tapte vi noe viktig med den?

Knut Jørgen Vie

Pluss

En langefinger til publikum

Det interessante med regissør Damien Chazelle – som står bak den kinoaktuelle filmen Babylon – er at publikum ikke helt vet om de sitter og ser en lettbent underholdningsfilm, eller om de rammes av en hard kritikk. Jeg heller mot det siste.

Andreas E. Masvie

Pluss

– Mulighetene for en mindre sterk forsvarsunion rettferdiggjør ikke sensur

Koranbrenningen i Sverige setter NATO-utvidelsen i fare og aktualiserer konfliktlinjen mellom sikkerhetspolitikk og ytringsfrihet. Men gir man etter for tyrkisk press, viser man at grunnleggende rettigheter kan droppes, hvis reaksjonen er sterk nok, mener Anine Kierulf.

Pluss

Norsk barne- og familiepolitikk har alt – bortsett fra barn

Selv om det er svært vanskelig å påvirke fødselstallene, er det på høy tid å innta en «pronatalistisk» holdning til barne- og familiepolitikken.

Nils August Andresen

Minervapodden uke 4 – Gaute Brochmann om Arkitekturopprøret

DEBATT:

Elektrifiseringsrapporten er svak

DEBATT: Rapporten som konkluderer med at elektrifisering av sokkelen har god klimaeffekt, lider av en rekke svakheter som begrenser dens verdi.

Hvordan sosiale medier kan gjøre oss dårligere

DEBATT: Det finnes nok av grunner til å beholde kontoen, men Aristoteles’ innsikt om hvordan mediene virker i strid med vår natur, gjør at vi også kan la 2023 være året hvor vi reduserer bruken.

Pluss

Mannen som ble dommedagsprofet i sitt eget land

Dommedagsprofetiene til Jørgen Randers og hans meningsfeller bommet totalt. Selv om slike profetier kan være både nifse og morsomme, er det på tide å stede dem til hvile.

Øystein Sjølie

Pluss

– Både stridsvogner, kampfly og det de ellers måtte trenge

Vesten tvinges til å søke en rent militær løsning på krigen i Ukraina. Det innebærer en risiko, men er fortsatt bedre enn at Russland vinner, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Gerasimov-doktrinen og den hybride krigen

Russland har lenge drevet hybrid krigføring i Ukraina. Invasjonen i februar i fjor var et neste logisk skritt i tråd med en russisk militær doktrine vestlige politikere har forstått for dårlig.

Michael Tetzschner

Russland har tapt energikrigen

DEBATT: Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.

Mats Kirkebirkeland

Pluss

Vil doble bistanden

– Dette forslaget skal ikke øke oljepengebruken, men komme gjennom omprioriteringer i statsbudsjettet, sier Hans Jacob Huun Thomsen, første nestleder i Unge Venstre.

Pluss