BØKER

Forfatterne av Hva vil vi med fosterdiagnostikken prakker ikke sine meninger på leseren, men legger frem argumentene og ønsker at vi skal trekke våre egne konklusjoner, skriver Kristin Clemet.

Hjelp til å tenke

Den nye boken om fosterdiagnostikkens etikk bør være obligatorisk lektyre for våre lovgivere.

Publisert Sist oppdatert

Fra 1989 – 1993 var jeg stortingsrepresentant. Inge Lønning mente at den viktigste stortingsmeldingen som ble fremmet i den perioden, var stortingsmeldingen Om mennesker og bioteknologi (1992- 93).

Den meldingen engasjerte mange, både på og utenfor Stortinget. Jeg var intet unntak. Det var antagelig ingen annen sak jeg arbeidet mer med som stortingsrepresentant i denne perioden. Vi måtte ta stilling i en lang rekke små og store spørsmål, og vi sto i realiteten fritt til å mene det vi ville. Dette ble betraktet som verdispørsmål, der særlig Høyre har tradisjon for å fristille sine representanter. Det var da også stor uenighet innad i Høyres gruppe om mange sentrale spørsmål.

Men selv om vi den gangen tok stilling til mye, var det én ting som etter hvert ble veldig klart: Den medisinsk-teknologiske utviklingen kom ikke til å stoppe. Det ville med tiden bli stadig vanskeligere for politikerne å regulere feltet. Bioteknologi innebærer også veldig mye som er positivt, og det er vanskelig ikke å ta alle teknologiske muligheter i bruk. Strenge reguleringer i Norge ville dessuten ikke være noe vanntett skott mot å få hjelp til ulike former for assistert befruktning og fosterdiagnostikk i andre land.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS