KOMMENTAR

Et hyklersk parti

KrF signaliserer at ens egne verdier og stortingsrepresentanter er for gode til å la seg besudle av de kompromisser regjeringspartnerne må inngå i politikken.

Publisert Sist oppdatert

I en sak fra NTB fremkommer det at regjeringspartiene KrF og Venstre har gitt opp å finne sammen med koalisjonspartner Høyre i spørsmålet om hvorvidt Norge bør hente barn fra flyktningleiren Moria i Hellas.

Dermed vil de to partiene fremme et eget forslag i Stortinget, som de håper de vil kunne få flertall for sammen med opposisjonen.

Torhild Bransdal, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for KrF, sier til NTB at «det vil være mulig for partiene (i opposisjonen) å stemme primært på sine egne forslag og sekundært for våre», noe som i så tilfelle betyr at koalisjonspartner Høyre vil bli nedstemt i Stortinget. Bransdal uttaler videre at dette ikke innebærer at KrF og Venstre nå forhandler med opposisjonen. De vil bare fremsette et forslag de håper opposisjonen vil stemme for.

Men med dette utsagnet demonstrerer Bransdal at hun enten må være ekstremt naiv eller ekstremt slu. At KrF ikke fører formelle samtaler med opposisjonen om forslaget, betyr ikke at det ikke er en forhandlingsposisjon. Å fremsette forslag man ikke er villig til å forhandle om, er en kjent forhandlingsteknikk, som de fleste av oss kjenner under navnet ultimatum.

Skulle Bransdal lykkes med å lokke opposisjonen til å stemme for dette forslaget uten videre forhandlinger, vil KrF og Venstre ha lykkes med å påføre egen regjering et nederlag i Stortinget.

Når lojaliteten kun går én vei

Moria-avstemningen skjer samtidig som KrF har krevd et fullsatt Storting når endringer i bioteknologiloven skal behandles.

Bakgrunnen for at KrF har ønsket seg en slik votering, er at partiet øyner et håp om at Stortinget vil stemme ned de foreslåtte liberaliseringene fra koallisjonen bestående av Frp, Arbeiderpartiet og SV.

Men dette kan bare skje ved at enkelte representanter fra denne koalisjonen vil bryte med sine respektive partier, samtidig som regjeringspartiene står last og brast med KrF og stemmer samlet mot liberaliseringene. Og det må Høyre og Venstre da gjøre til tross for at flere representanter i begge partier i realiteten ønsker disse endringene.

KrFs forslag om å hente barn fra Moria blottlegger dermed et hyklersk syn på samarbeidet fra KrF side: På den ene siden forventer KrF absolutt lojalitet; på den annen side vil de ikke yte det samme tilbake.

En slik fremgangsmåte er særlig godt egnet til å provosere. Det man i praksis signaliserer er at ens egne verdier og stortingsrepresentanter er for gode til å la seg besudle av de kompromisser man vanligvis må inngå i politikken – samtidig som man forventer at andre skal være villige til å inngå og etterleve kompromisser med en selv.

Det er en farlig vei å gå for et lite parti, med mindre det eneste man ønsker å oppnå er å være fri for skyld før man forlater politikkens verden og stiger opp i himmelriket.