SPALTIST

Jeg var entusiastisk da Bård Vegar Solhjell fikk jobben som Norad-direktør. Ansettelsen av Traavik stiller spørsmål ved Norad-direktørens dømmekraft, skriver spaltist Asle Toje.

Bekymringsverdig bistandsansettelse

Ansettelsen av Stig Traavik i Norad stiller spørsmål ved Bård Vegar Solhjells dømmekraft.

Publisert Sist oppdatert

I 2016 mistet Stig Traavik ambassadørstillingen etter å ha gitt bistandsmidler til en organisasjon ledet av en av tre ulike damer han danset sengevalsen med. Det er som om ordet snuskete ble oppfunnet for å beskrive ambassadør Traavik. Nå er han underdirektør i Norad.

I en normal verden ville ikke slikt skje, men dette er hvordan systemet fungerer. Etter å ha gitt så mye til Jakarta gikk Traavik direkte til en stilling som syntes opprettet med ett formål, å gi Traavik en jobb: «Special Envoy for Climate & Forest» i Klima- og miljødepartementet.

Systemet tar vare på sine egne. Bistandsindustrien er den sterkeste utenrikslobbyen landet har sett. Det er snakk om flere tusen bistandsbyråkrater; titalls bistandsjournalister; hundrevis av bistandsforskere og, naturligvis, de mer enn hundre statsunderstøttede bistandsorganisasjonene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS