NYHET

Forskning beviser systematisk korrupsjon av bistand fra Verdensbanken

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein vil imidlertid ikke svare på om studien får konsekvenser for hvordan norsk bistand forvaltes.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne måneden ble det kjent at Verdensbanken har holdt igjen et forskningspaper som viste en tydelig sammenheng mellom bistandsutbetalinger og gjemte formuer.

Til tross for at det allerede finnes en god del anekdotisk bevis på bistandskorrupsjon i fattige land, pekte paperets medforfatter, BI-professor Jørgen Juel Andersen, i et intervju til Minerva på at denne studien er den første i sitt slag til å dokumentere slik korrupsjon på en systematisk måte.

Årsaken er at forskergruppen har hatt tilgang til et unikt datasett fra Bank of International Settlements (BIS), slik at de har kunnet stille det som i utgangspunktet er konfidensiell informasjon om bankoverføringer opp mot bistandsutbetalinger fra Verdensbanken.

I den 40-sider lange studien fremkommer det at det i gjennomsnitt forekommer en økning i bankinnskudd i skatteparadiser tilsvarende rundt fem prosent av overføringene fra Verdensbanken til det gitte landet.

Økt bilateral bistand

Studien tar for seg tall fra perioden 1990 til 2010. Samtidig har andelen av norsk bistand som gis gjennom multilaterale organisasjoner økt fra å utgjøre 48 prosent av bistandsbudsjettet i 2010 til 56 prosent i 2018.

Det året fikk ulike multilaterale organisasjoner utbetalt 34,6 milliarder norske bistandskroner, hvorav 3 milliarder ble gitt gjennom Verdensbankgruppen.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein sa i fjor til Bistandsaktuelt at dette er et resultat av «...en ønsket utvikling som sikrer effektiv bruk av bistandspengene» og at dette gjøres «...ved å samarbeide med andre reduserer administrasjonskostnader og sikrer fagkompetanse».

Selvstendig ansvar

Overfor Minerva pekte «korrupsjonsrapportens» medforfatter, Juel Andersen, at alle land har et selvstendig ansvar for å hindre at korrupsjon foregår, og at han håpet at avsløringen ville føre til et økt fokus på transparens og på reguleringer overfor skatteparadiser.

– Det er videre ingenting som tilsier at Verdensbanken er dårligere enn andre, sa BI-professoren da, med henvisning til andre multilaterale organisasjoner.

Minerva har imidlertid ikke lyktes i å få en kommentar fra utviklingsministeren på om hvorvidt informasjonen som fremkommer i notatet få konsekvenser for hvordan norsk bistand kanaliseres fremover.

Utviklingsministeren har heller ikke ønsket å svare på om hvorvidt han fortsatt kan stå inne for sin forgjengers vurdering om at økt kanalisering av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner sikrer effektiv bruk av bistandspengene.

Ulstein har heller ikke besvart Minervas spørsmål om hvilke mekanismer Norge har for sikre at norsk bistand som forvaltes av multinasjonale organisasjoner (bl. a. Verdensbanken) kommer frem dit de skal, og om hvorvidt disse nå vil ettergås sett i lys av opplysninger som fremkommer i overnevnte paper.